Mannen uten minne (2002) – Regi: Aki Kaurismäki – Pandora Filmproduktion / Baviara Film / Pyramide Productions – 1 t. 37 min.
Den prisbelønte Mannen uten minne (2002) er en av de mange filmene fra Kaurismäki Collection som bærer sterk samfunnskritikk. Som man kjenner igjen fra Kaurismäkis andre filmer, så er anslaget overraskende og kraftfullt. Det er ingen unntak i denne filmen hvor du ikke får noe innblikk i hvem personen er, bortsett fra de små hinta som kommer her og der. En ensom mann (Markku Peltola) går av toget, og det fredfulle blir fort omgjort til at han blir utsatt for grovt vold og ranet.
Han går igjennom et sykehus hvor ingen tror at livet hans er til å redde, men han blir funnet ved vannkanten av en familie som passer på ham. Familien pleier ham basert på god gammel omtanke og nestekjærlighet til mannen friskner til. Han husker verken hvem han er eller hvor han kommer fra. Sakte, men sikkert stabler han tilværelsen på beina igjen. Han klarer å skaffe seg husly, få seg en jobb og får en romanse med frelsesarmeoffiseren Irma (Kati Outinen). Dagene i filmen går og livet begynner å falle på plass. Etter mange tilfeldigheter er han nødt til å ta et valg: Starte livet på nytt, eller fortsette som før?
Mannen uten minne er en film som handler om medmenneskelighet og om å finne seg selv. Med ganske enkle virkemidler formidler Kaurismäki sine tanker om store temaer som tilhørighet og kjærlighet med et ganske god regi og et godt utviklet manus. De varme tonene på lerretet understreker den ukjente mannens nye livsgnist og kjærlighet, som står i sterkt kontrast til de kjølige blåtonene som preger scenene i det offentlige Finland. Det er tydelig at Kaurismäki har en sterk avsky mot det konforme samfunnet og dets holdninger ovenfor samfunnets uheldige.
Skuespillet er overbevisende og skuespillerne går godt inn i de rollene de har fått. Markku Peltola er godt til stede i alle scenene og spiller godt det nysgjerrige og undrende i sin nye identitet. Kati Outinen er også god i filmen, og motiverer mannen til å finne livsgnisten. Esko Nikkari fremstår som en godhjertet mann som gjør en solid rolle som en fortvilet leder for et entreprenørfirma som har gått konkurs.
Mannen uten minne er en film som har mye av kvalitetene som Kaurismäki er kjent for, masse svart humor, manglende kommunikasjon, utrolig gode bilder og scenografi, men ikke minst fantastisk rock’n’roll som står diegetisk til reiseradioer og Frelsesarmebandet. Mannen uten minne er svært konvensjonell i formen, og har en sentimental tilnærming til stoffet. Sammenliknet med det meste som produseres av film fra Hollywood og andre filmmetropoler, er Mannen uten minne et mesterverk som har blitt tatt godt i mot av meg og flere andre filmentusiaster.
