Hva gjør vi nå? (2011) – Regi: Nadine Labaki – Les Films des Tournelles / Pathé – 1 t. 50 min.
Mens borgerkrigen ennå pågår i Syria, er det ikke første gangen det har vært full borgerkrig i Midøsten. I 1975 brøt det ut en borgerkrig mellom den kristne og muslimske befolkingen i Libanon, en krig som varte i hele femten år. Selv om det i dag er våpenhvile i Libanon, er det ennå fare for at volden skal blusse opp igjen, hatet og minnene er der fremdeles. Det er også fare for at konflikten i Syria skal spre seg til Libanon.
Nadine Labaki tar for seg det betente forholdet mellom kristne og muslimer etter krigen i filmen Hva gjør vi nå? Den finner sted i en liten libanesisk fjellandsby, hvor kristne og muslimer lever side om side. Freden er skjør, og det er ofte klammerier, som når noen slipper løs en gris i en moské, eller vandaliserer et kors i kirken. En gruppe kvinner bestående av både kristne og muslimer ledet av Amale (Nadine Labaki) prøver så godt de kan å hindre mennene i å gå løs på hverandre. Når en tragisk hendelse fremstår i form av et dødsfall, er kvinnene redde for at uroen skal bryte løs med full kraft.
Hva gjør vi nå? inneholder blant annet musikalnumre fremført på Bollywoodvis, eller som i en Disney-film. Man kan si at filmen er fremført på en eventyraktig måte, eller kanskje i dette tilfellet en simplifisert framstilling av problemene i Midtøsten, og en kanskje forenkelt måte å løse dem på. Allikevel er jo dette ment som underholdning, som fremstiller en uoppnåelig oppgave i å forene folk av alle religioner. Det er med andre ord en ”feel-good” film, men underholdene og lærerik er den.
Min oppsummering av Hva gjør vi nå? er at den består av lett underholdning med komedie og musikk, men med et viktig budskap. En film jeg anbefaler å se i jula nettopp på grunn av forholdet mellom forskjellige religioner og siden jula i utgangspunktet er en religiøs høytid. I tillegg er den en lettvekter på samme måte som noen føler Love Actually er, men like lærerik som It’s a Wonderful Life, med et budskap om at man må sette pris på alt man har kjært.