Turkish Delight (1973) – Regi: Paul Verhoeven – Verenigde Nederlandsche Filmcompagnie – 1 t. 48 min.
Før suksessen i Hollywood med dystopiske fremtidsfilmer som RoboCop (1987), Total Recall (1990) og den høyst kontroversielle sex-thrilleren Basic Instinct (1992) var regissør Paul Verhoeven allerede en høyst aktet og etablert regissør i sitt hjemland, Nederland. Mest kjent er filmen Turkish Delight som ble en braksuksess i Nederland og fremdeles holder rekorden for den mest innbringende hollandsk-produserte filmen i Nederland. I 1999 ble den kåret til århundrets beste nederlandske film. I tillegg var dette detbutfilmen til Rutger Hauer, som senere også gjorde internasjonal suksess i Hollywood-filmer som Blade Runner (1982) og The Hitcher (1986). Til og med kinematograf Jan de Bont skulle gjøre suksess i Hollywood, som regissør for actionklassikeren Speed (1994).
Turkish Delight er basert på Jan Wolkers roman ved samme navn fra 1969, og har senere blitt pensum i nederlandske skoler. Filmen handler om den hyperseksuelle skulptøren Eric Vonk (Rutger Hauer) som en dag blir plukket opp på motorveien av den unge Olga (Monique van de Ven) som han med en gang prøver seg på. Ung og naiv som Olga er, blir hun med en gang tiltrukket av Eric. Olgas mor er slett ikke særlig begeistret over forholdet, på grunn av Erics aggressive og anarkistiske vesen. Eric og Olga blir senere gift, men forholdet deres blir mer komplisert på grunn av Erics barnslighet og mangel på sosiale adferd mot Olgas bekjente. En dag smeller det skikkelig.
Dette er en film som på mange måter er veldig vågal, i hvert fall da den kom ut. Et eksempel er drømmescenen helt i begynnelsen hvor Eric dreper Olga og typen hennes på en ganske brutal måte, senere kommer enda en scene hvor Eric kveler henne, et ganske grusomt og uforglemmelig syn. Filmen inneholder også en god del sexscener av alle varianter, noen uskyldig lidenskapelige, noen morsomme, men med en svart undertone. Filmen inneholder dessverre også en voldtektsscene. Man kan godt skjønne hvorfor denne filmen var ekstremt populær på syttitallet mens den seksuelle revolusjonen var i full blomstring. Sexen i filmen, som noen ganger føles bisarr, er til tider også ganske frigjørende må jeg virkelig si.
Karakterene i filmen er vidunderlig velloppbygde. Spesielt interessant er Hauers karakter Eric, som starter som en nokså usympatisk anarkist, men som etterhvert bli en mer forståelsesfull og lidenskapelig skikkelse etter hvert som årene går, mens han prøver å komme seg etter bruddet med Olga. Selv om det var noe veldig sjarmerende med hans karakter i begynnelsen, i måten han sjekket opp tilfeldige damer, med at han bare rett og slett trenger seg på uten noen form for formell introduksjon og hvordan alle kvinnene til tross for dette havner i samme seng som ham. Men det kan også være det faktum at han er en bohemkunstner som på et vis rettferdiggjør hans oppførsel, slik eksentriske kunstnere ofte er. Mens Olga i begynnelsen er i slutten av tenårene, for henne er denne filmen en dannelseshistorie om hvordan hun ikke har noen fast klippe å lene seg mot og et forhold som det blir mindre og mindre alvor ut av.
Min oppsummering av denne filmen er at det er en bra dannelseshistorie som tar for seg et komplekst forhold, som man kan si ble til via seksuelle drifter, men som utvikler seg til noe komplisert som ikke sex kan tilfredsstille. En film som tar for seg samfunnets holdninger til åpen seksuell nytelse, men også stiller spørsmål om den nye liberalismen. Hvis man skal se kun én nederlandsk film, så er det nettopp Turkish Delight, en film som fremdeles er ganske relevant.
