The Return (2003) Regi: Andrej Zvjagintsev – Renfilm – 1 t. 45 min.
Om regissøren
Andrej Zvjagintsevs debutfilm, Tilbake (originaltittel Vozvrasjtsjenie, også kjent som The Return), vant Gulløven på filmfestivalen i Venezia. Dette sier mye om denne dyktige regissøren, som er blitt én av mine ypperste favoritter av nåtidens filmskapere. Han fulgte opp suksessen med sterke Forvist (2007), også kjent som The Banishment, en bekmørk adaptasjon av en William Saroyan-roman. Ettersom vår egen Maria Bonnevie spiller den kvinnelige hovedrollen, er den spesielt merkverdig for norske filmelskere. Når det er sagt; Tilbake var Zvjagintsevs gjennombrudd, og står igjen som kanskje den beste russiske filmen siden Sovjetunionens oppløsning.
Handling
Ivan og Andrej har vokst opp uten en far, og de kjenner ham kun fra gamle fotografier. Overraskelsen er derfor stor når faren plutselig en dag er tilbake. Han tar straks en streng og autoritær rolle i familien, noe som forårsaker forskjellige reaksjoner fra de to sønnene. Andrej føyer seg jeg etter faren, mens Ivan er mistroisk, og nekter å godta ham. Den mystiske mannen tar med seg sønnene på en fisketur, som utvikler seg til en slags oppdragelsescamp, hvor guttene blir satt på prøve.
Tidløs fabelfortelling
Zvjagintsev skaper i denne filmen et særegent filmunivers. Settingen har et fascinerende tidløst preg, som blant annet skapes gjennom velvalgte kostymer, rekvisitter og produksjonsdesign. Fortellingen om den hjemvendte patriarken som utfordres av gutter på vei til å bli menn tar en nesten mytisk form, spesielt når de tre legger ut på reisen. På denne transformeres guttene til menn. Dette er en klassisk coming-of-age-historie, og den er utført på en fabelaktig måte. Det er flere minneverdige scener, og middagsscenen kort tid etter faren hjemkomst er en av dem. Her tar patriarken kontrollen, mens kona og svigermoren sitter stumme. Middagen får et ritualistisk preg. Det er en scene full av uro og forventning, og de to sønnenes oppfatning av denne nye mannen i deres liv trer frem.
Tragedien i kjølvannet
I filmens åpningsscene befinner brødrene seg på et stupetårn ved en gigantisk innsjø (Ladoga, Europas største). Dette mektige anslaget gir kinematografisk gåsehud, men er samtidig overskygget av en tragisk hendelse som inntraff noen måneder etter innspillingen. Talentfulle Vladimir Garin (16 år), som spiller Andrej i filmen, omkom i en ulykke som på skummelt vis speiler filmens første scene. Han ble utfordret av venner til å hoppe fra et stupetårn ved en stor innsjø, og druknet. I Tilbake erter Garins karakter broren Ivan for at han ikke tør å hoppe fra et stupetårn. Garin, en amatør som gikk for å være et “problembarn”, fikk rollen grunnet sin overraskende gode og spontane spillestil.
Tragedier til side, Tilbake er filmkunst som må oppleves. Det er et åpenbart bånd mellom Andrej Zvjagintsev og Andrej Tarkovskij, spesielt visuelt, men også rent stemningsmessig. Tilbake er en mer tilgjengelig film enn mye av hva The Tarkster laget i sin karriere, og er et glimrende sted å begynne for en som vil utforske russisk film.
