Historien om den gråtende kamel (2003) – Regi: Byambasuren Daava & Luigi Falorni – Hochschule für Fernsehen und Film München/ Bayerischer Rundfunk – 1 t. 33 min.
Historien om den gråtende kamel gir oss et innblikk i livet til en mongolsk nomadefamilie i Gobiørkenen. Familien driver med kameloppdrett. En gravid kamel føder et hvitt føll og moren aviser barnet sitt. Familien prøver gjennom filmen å få moren til å erkjenne føllet. De forsøker forskjellige gamle ritualer som sang og ofring av mat. Vi får se hvordan de lever i samspill med naturen, tradisjonene og dyrene sine.
Dokumentaren viser hvordan familien lever i samspill med naturen og hvordan de bevarer sine tradisjoner. En eldre i familien forteller en historie om at Gud gav kameler horn som den lånte til hjorten, men aldri fikk tilbake og den venter fremdeles. Filmen klarer å vise samholdet i familien og deres tro på gamle verdier og tradisjoner på en øm og respektfull måte. Den klarer også å vise at mennesker klarer å leve sammen med dyr og natur på et vakkert vis. Noe som bryter portrettet av denne ”umoderne” familien en smule er da vi ser at minstemann går rundt i en Adidaslue. Vi ser at familien ikke klarer å leve kun av egne naturresurser.
Bildene av det lille føllet (Botok) som desperat prøver å få kontakt med moren (Ingentemee) er hjerteknusende. Det kryssklippes mellom mor- og barnekameler som koser med hverandre og Botok som blir avvist av moren. Det skapes enorm sympati for føllet og alt man ønsker seg er å se at han blir anerkjent av moren. Man vet at dette er autentisk, noe som gjør at sympatien blir enda sterkere.
I tillegg til historien om Ingentemee og Botok tas vi inn i nomadefamiliens hverdag. Vi følger dem gjennom hverdagsrutiner som middag, arbeid og leggetid. Det vises et utilslørt portrett av en hverdag så fjern fra vår egen. De eier ingen moderne teknologi, men har en radio som går på batterier. Når minstegutten i familien tar turen til byen får han en smak på TV-er, og vil ha en selv. Når han nevner dette får han til svar av bestefar: ”Hva skal du med den djevelen?”. Filmen får oss til å stille spørsmål til vår egen materialistisk tilværelse.
Dokumentaren er en vakker, morsom og sympatisk film. Den gir oss innblikk i en tilværelse langt fra vår egen i den vestlige verden. Filmen har et langsomt tempo som gjenspeiler familiens. Hovedhistorien med kamelene gjør at familien har en konflikt som må løses som gir filmen spenning. Dersom denne konflikten ikke hadde oppstått tror ikke filmen hadde vært like god, for da hadde den mistet drivkraften.
Historien om den gråtende kamel er en hjertevarmende og vakker film som viser at det fortsatt går an i vår materialistisk verden å leve i samspill med dyr og natur.
