Ingenmannsland (2001) – Regi: Danis Tanović – Fabrica / Man’s Films / Studio Maj – 1 t. 38 min.
Denne krigsfabelen ble en stor suksess, og dro inn pris på Oscar, Golden Globe og i Cannes. Utrolig nok er dette regissør Danis Tanović’ første film. Sjelden har verden sett en så imponerende debut.
En bosnisk hjelpestyrke går seg vill i tåka, og blir overrumplet av serbisk ild. Ingen overlever angrepet med unntak av Čiki (Branko Djuric), som søker tilflukt i en skyttergrav. På den ene siden ligger en serbisk leir, mens på den andre siden er en bosnisk. Han befinner seg i “ingenmannsland”. Begge sider overvåker området, og Čiki er dermed fanget. Serberne sender to mann for å undersøke skyttergraven, men de blir overrumplet av Čiki. Den ene serberen, Nino (Rene Bitorajac), overlever. Dette setter i gang et psykisk spill mellom de to fiendene i skyttergraven. De oppdager så at en av de døde bosnierne faktisk er i live. Problemet er at han ligger på en mine. Om han flytter på seg, vil de alle dø. Nervene er i helspenn.
Krigen i miniatyr
Dette er en rysare. En liten gruppe mennesker i en svært trykket situasjon på et begrenset område; sånt gjør seg godt på film. Konflikten mellom de to soldatene i skyttergraven blir en miniatyrversjon eller analogi av krigen de selv er en del av. De krangler om hvem som startet krigen, og beskyldningene hagler. Når FN etter hvert blir involvert i et forsøk på å redde dem, tar filmen en ny vending.
Politisk brodd
Et lite fransk FN-team ledet av Sersjant Marchand (Georges Siatidis) forsøker å løse situasjonen, men møter motstand i språkproblemer og sine overordnede. Det er her filmens skarpe politiske brodd virkelig kommer frem. FNs rolle i Balkan-krigen er og var kontroversiell. Deres nøytrale status i krigen og mangelen på militær intervensjon er blitt kritisert. Simon Callow (Amadeus, Shakespeare in Love) spiller en uspiselig FN-offiser som virkelig setter organisasjonen i et dårlig lys. Filmen skildrer også medias opptreden i krig og konflikter. En TV-reporter (Katrin Cartlidge) skaper trøbbel for FN ved å skape et mediasirkus rundt hendelsene i skyttergraven.
Absurditeten i krig
No Man’s Land er svært interessant i en historisk og politisk kontekst, men man trenger ikke kjenne til alt dette for å like filmen. Den er alltid spennende, og har mange øyeblikk med svart humor. Den absurde og fastlåste situasjonen er glimrende skrevet. Man blir sittende og tenke: Hvordan skal alt ende? Krig er absurd og meningsløst, og filmen avslutter med et hjerteskjærende bilde som beskriver dette.
No Man’s Land er en unik film. Den kan beskrives som spennende, sjokkerende, politisk, morsom og ufattelig trist. Mest av alt er den en fascinerende fabel om krig og grusomheter.
