Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.
Beshkempir (1998) – Regi: Aktan Arym Kubat – Kyrgyzfilm / Noé Production – 1 t. 21 min.
Den tidligere sovjetrepublikken Kirgisistan er, sammen med Kazakhstan og Usbekistan, blant de landene i Sentral-Asia som har klart å opprettholde et noenlunde stabil filmproduksjon etter Sovjetunionens kollaps. Det var den kirgisiske regissøren Aktan Abdykalykov (senere Aktan Arym Kubat) som virkelig klarte å få kirgisisk film ut til den internasjonale filmfestivalarenaen. Og han blir regnet som en folkehelt, for å ha fanget den kirgisiske sjelen på lerretet. I tillegg har han jobbet iherdig for å utvikle nye talenter med statlig støtte, i et ganske fattig land preget av mye korrupsjon.
Beshempir er navnet på gutten i begynnelsen av tenårene, som bor i en liten landsby, og er akkurat som alle andre gutter og gjør hva gutter gjør, nemlig rampestreker. Det eneste som skiller ham ut fra de andre guttene i gjengen, er at han visst nok er adoptert. Og når de andre guttene får vite dette, blir Beshempir med en gang utfryst. Det er ikke bare andre barn som isolerer ham, men dessverre også voksne.
Som så mange andre filmer vi har tatt for oss tidligere, er dette en film som tar for seg lokalbefolkningens dagligdagse liv. Det er på mange måter enkle konsepter, som barndommens uskyldighet og steget inn i ungdomsårenes verden. Altså en oppvekstfortelling satt i Kirgisistan, hvor vi ser en guttegjeng, fulle av hormoner, oppdage sex (ved blant annet å kikke gjennom dørsprekken til rom med nakne kvinner) eller å lage en kvinne av sand for så å simulere seksuelle aktiviteter. En film som lett kan sammenlignes med Federico Fellinis Amarcord.
Og så klart blir man jo dog veldig fascinert av kulturer og skikker, som gjør at man kanskje ser på filmen med mer antropologiske øyne, og det alene kan ofte være nok til å like slike filmer fra eksotiske land. Men dette aspektet er slettes ikke overdøvende i denne filmen, fordi den er et fullverdig cinematisk mesterverk, sammen med filmer av Andrej Tarkovskij og Béla Tarr. Det er på grunn av filmens mesterlige kinematografi at jeg sier dette. Den er for det meste filmet i svart-hvitt, med unntak av en håndfull minneverdige fargesekvenser.
Oppsummeringsvis er Beshempir en vakker cinematisk presentasjonen av Kirgisistan, med en slående kinematografi, samt et godt innblikk inn i den kirgisiske kulturen, og da spesielt et bredt spekter av ungdommens gleder og kvaler, seksuelle drifter og romanser. Rett og slett et cinematisk vidunder.
