Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.
City of God (Cidade de Deus, 2002) – Regi: Fernando Meirelles og Kátia Lund – O2 Filmes / VideoFilmes – 2 t. 10 min.
City of God er en film som transporterer deg til hjertet av et av de farligste områdene i verden, slummen i Rio de Janeiro. Vi følger Rocket, som klarer å holde seg unna kriminalitet ved å ha en lidenskap for fotografi.
Filmen tar for seg oppvekst og kriminalitet under den brutale gjengkrigen i Cidade de Deus. Ved å bruke fiffige effekter og humor, blandet med ekstrem realisme og vold, blir handlingene tilsløret med en slags grotesk letthet. Filmen krever at man følger nøye med og klarer å plassere de forskjellige tidshoppene i kronologisk rekkefølge på egenhånd.
Vi får en god innsikt i de forskjellige menneskene, og på samme måte som Rocket kommer under huden på gjengmiljøet, føler jeg at filmen gjør noe av det samme for oss. Filmen fungerer på samme måte som kameraet til Rocket, som om regissøren er godt kjent med miljøet. Realismen er brutalt ekte – og karakterene, stemningen, settingene og beliggenhetene er troverdige. Jeg var så uheldig at jeg måtte dele opp filmen over to dager, noe som gjorde at jeg ikke ble like følelsesmessig involvert i siste delen. Heldigvis har jeg sett den i sin helhet tidligere, og da var jeg helt med. Jeg var skikkelig investert i karakterene og filmen kastet meg rundt i en følelsesmessig båt i knallhardt vær.
Jeg anbefaler alle som vil ha et epos av en sosialrealistisk godbit, til å sette seg ned og se denne rett etter at disse ordene har forsvunnet ut av bevisstheten. Du vil ta deg selv i hvor likegyldig du etter hvert blir, til hvor forferdelig og grotesk det er. City of God er en opplevelse på både godt og vondt!
