Til å være en i utgangspunktet ganske tøvete sjanger, har vi de siste 20 årene sett en hel del god fantasyfilm og -TV. Harry Potter og Ringenes Herre-filmene har preget en hel generasjon, og Game of Thrones er elsket av både kritikere og publikum. Og så finnes det en hel del dritt. Et sted på skalaen mellom makkverket Eragon og Game of Thrones, finner vi denne ukas kinopremiere King Arthur: Legend of the Sword.
Sagnet om Kong Arthur er en utømmelig kilde for film- og romanplott. Disneys Sverdet I Stenen er én av mange fiksjoner basert på den gamle britiske legenden. I King Arthur: Legend of the Sword møter vi i anslaget en ung Arthur som hastig blir sendt avgårde i en båt når hans far, kong Uther (Eric Bana), blir drept av sin onde bror Vortigern (Jude Law). Kongens magiske sverd Excalibur blir satt fast i den berømte stenen, og Vortigern utnevner seg selv til Britannias hersker. Bare den som kan trekke sverdet ut av stenen kan gjøre rettmessig krav på tronen.
Unge Arthur ender opp i middelalder-London, hvor han blir oppdratt av og på et horehus. Han vokser opp til å bli en rappkjefta muskelbunt, spilt av Charlie Hunnam , som gjør en fin jobb som kjekkas i bar overkropp. Sammen med sine mer eller mindre hederlige venner gjeskjefitger Arthur seg i Londons underverden. Når han til sin store overraskelse trekker sverdet Excalibur ut av stenen, og viser seg å være tronarving, blir han en del av opprøret mot Vortigern, som på sin side setter alle kluter til for å drepe Arthur.
Sverdet i seg selv har en slags magisk kraft, og til tross for at jeg aldri helt skjønner hva sverdet egentlig er i stand til å gjøre, er det utvilsomt kraftig magi i sving her. Når Arthur svinger våpenet fyker det støv og stein til alle kanter, og soldater faller som fluer. Dette kommer selvfølgelig godt med når hundrevis av Vortigerns lakeier prøver å drepe Arthur og gjengen.
I det hele tatt er dette en tjukk suppe av et plott med en hel masse forglemmelige karakterer. Trollmannen Merlin dukker til og med opp i miksen på et tidspunkt, selv om det er vanskelig å si hva han egentlig har med noe som helst å gjøre. Når påfallende store deler av historien også blir fortalt gjennom småforvirrende montasjesekvenser er det fort gjort å falle litt av.
Nei, er det noe man sitter igjen med etter King Arthur er det ikke historien – det hele føles innviklet og klønete fortalt. Kul slåssing og lekker magi-CGI er det derimot mye av her, og dette veier jo i noen grad opp for filmens soleklare svakheter. Vi snakker (nesten utelukkende) testosteron, kule fantasiskapninger og kampscener av episke proporsjoner. Tidvis er bildene også svært vakre, akkurat slik man forventer av en film med såpass storslått fantastisk setting.
Guy Ritchie, kanskje mest kjent for Snatch og Sherlock-filmene (de med Robert Downey Jr.) står for regien her. Tatt i betraktning at hans tidligere filmer er både morsomme og spennende er King Arthur en stor skuffelse, men det finnes heldigvis spor av tidligere bragder her: Rappkjefta briter, og vold i sakte film. Den steinharde humoren som har preget karrièren hans er derimot lite tilstede, og den savnes sårt.
Denne filmen er den første i det som skal bli en serie med utgangspunkt i legenden om kong Arthur (rykter påstår at hele seks filmer er planlagt). Som innledning til en franchise føles King Arthur: Legend of the Sword ikke bare rotete og unødvendig komplisert – den er heller ikke spesielt interessant. Allikevel byr den på enkel underholdning med sin magiske gladvold og lekre bilder.
King Arthur: Legend of the Sword - Regissert av Guy Ritchie, skrevet av Guy Ritchie og Joby Harold; med: Charlie Hunnam, Jude Law, Djimon Hounsou, Astrid Bergès-Friesby, Aidan Gillen, Eric Bana. Nasjonalitet: USA. Lengde: 2 t 6 min. Premiere: 12.05.17.
