Da nissen falt ned fra himmelen – Regi: Oliver Dieckmann – Bavaria Film / Wega Film / Kiddinx Filmproduktion / ZDF – 1 t. 43 min.
Nicholas Julebukk, den siste ekte julenissen, må rømme fra Nordpolen etter at den onde Waldermar tar kontrollen. Nicholas krasjlander på jorden etter at den magiske vognen hans går i stykker, og reinsdyret hans forsvinner. En gutt ved navn Ben oppdager vognen og Nicholas inviter ham inn og ber Ben om å hjelpe ham med å finne reinsdyret hans. Men Waldermars håndlangere er på konstant leting etter Nicholas, og det er opp til Ben og hans venninne Charlotte å redde jula.
Da nissen falt ned fra himmelen er en nokså bra julefilm, ikke minst for de aller minste som vil komme i den rette julestemningen. For oss voksne vil det være en mer ”campy” opplevelse, med noen lusne spesialeffekter. Noen effekter er rett og slett dårlige, som de animerte alvene og englene, mens andre effekter er morsomme fordi de er dårlige, altså ”campy”, som de onde nøtteknekkerrobotene som er like udugelig som skytende stormtropper.
En kreativ vri i denne filmen er at man ikke trenger å være en feit skjeggete fyr for å være julenisse, men at det er noe som er fortalt via familie, slik samuraier har gjort. Nicholas Julebukk er altså den siste virkelige julenissen, og det er noe mystisk rundt dette som er veldig spennende. Han er en spennende og morsom karakter, men han kunne ha klart seg fint uten alvene og englene. De gjør ikke noe annet enn å komme med en haug tørre vitser. Nei, det er de menneskelige karakterene som er morsomme.
Filmens budskap er at det er de menneskelige relasjonene som er viktigst, ikke gaver. Skurken Waldemar representerer den grådige kapitalismen som har tatt over jula og vil at folk skal kjøpe dyre menneskeskapte gaver framfor alveproduserte gaver. Dette er jo forsåvidt et veldig godt budskap. Nicholas har evnen til å vite hva barn ønsker seg mest av alt i hele verden, ikke det som står på ønskelista, men deres dypeste ønsker. En av bøllene i Bens klasse ønsker seg mest av alt å tilbringe mer tid med faren som alltid er bortreist, og det er sannsynligvis derfor han ønsker seg dyre leker – for å kompensere for farens fravær.
Filmen er uansett underholdende og ikke minst lærerik for barn. De voksne vil le av de ”campy” elementene i filmen. For å si det rett ut, så er dette en utholdelig film som man ikke nødvendigvis sovner av, så hvis det er noen unger som maser om at du skal være med å se denne filmen, så har du egentlig ikke så mye å frykte.
