Mamo og Bennet er frontfigurene i Jon Haukelands nedbrytning av norsk maskulinitet og politisystem. Hovedkarakterene er spilt av Berat Jusufi og Mamo Erkmen som seg selv, og viser oss hendelsene som fulgte når tenårigspøbel og innvandrer Mamo viklet seg inn (og ut) av voldelige gjeng miljøer i Oslo.
Trekket å gjenskape en nyhistorisk hendelse i form av en spillefilm er kanskje ikke ny, men trekker mye dramatisk vekt med seg, spesielt når alle skuespillere spiller seg selv. Det er likevel viktig for meg å nevne filmskapers hånd før jeg begynner å skryte av noe som ender opp som en veldig treffende fortelling. Valget å starte og slutte fortellingen der vi gjør; hvilke scener, udiagetiske elementer eller kutt som blir med; fokuset på arbeidshverdagen og fysisk trening. Alle disse kan sterkt påvirke en seers endelige forståelse av en hendelse, og jeg er ikke uansvarlig nok til å ikke nevne det.
“Krigere” handler om ungdomsarbeider (eller som han selv kaller det, kompis) Berat, som på sitt lokale nav-kontor er kjent some en streber uten like. Særlig jobber han med ungdommen Mamo, som han sympatiserer veldig med. Som Mamo kommer Berat fra en invandringsbakgrunn, sosialhjelp, utilstrekkelige foreldre og ungdomskriminalitet, noe som kommer tilbake og biter ham i skinka. Når Berat involverer seg en politietterforskning (ved å minne politiet på at de må følge loven), så får dette konsekvenser for Berats videre arbeid med ikke bare Mamo, men andre ungdommer.
På sin side er Mamo en usedvanlig aktiv 15 åring innenfor Oslos kanskje ikke mest trygge sirkler. Han har nemlig fått det for seg at han ikke har noen typisk fremtid i Norge, og har mer eller mindre hoppet av skoleløpet ved films start. Det som redder han fra gatelivet og dopslinging er Berat, som tar han inn, gir han strukturerte rutiner for skole og trening, og sørger for at Mamo kan utfolde seg. Dette er hva som blir satt på risiko når Politiet blander seg inn i Berats fortid.
Filmen er fengende, mye hjelpet av hvor “nært” situasjonen burde føle på oss nordmenn. Største feilen jeg kan se ligger i tekstingen, som, siden mye språk, dialekter og slang blir brukt, er ganske nødvendig for å få et godt grep på hva som sies. Desverre har tekster valgt å pynte på Mamos, og til mindre grad, Berats gebrokkne språk, noe som er salig irriterende for en film som ellers er så ekstremt tro til subjektet.
Til syvende og sist er Krigere en film om en hverdagshelts seier over et korrupt system, som gjennom å kanalisere sinne, frustrasjon og rettferdig aggresjon, klarer å redde en ung manns liv. Filmen er propaganda (særlig for NAV og det Norske sosialsystemet), det gidder jeg ikke motsi, men er det en mer norsk filmslutt mulig enn “Og så levde de som rettskaffne arbeidere, og produktive deltagere i samfunnet i alle sine dager”.
Regi av: Jon Haukeland. Med: Berat Jusufi og Mamo Ekmen. Aldersgrense: Tillatt for alle. Spilletid: 1t og 22min. Land: Norge. Norgespremiere: 07.10.2022.
