Kvinner i for store herreskjorter – Regi: Yngvild Sve Flikke – Norge – 1 t. 46 min.
Vi følger historien til tre kvinner i Trondheim by – Sigrid, den selvbevisste litteraturstudenten som sliter med å være den hun ønsker å være. Trine, som venter på gjennombruddet som performance-kunstner, men som samtidig får livet i trynet i da hun i samme slengen skal føde et barn. Og sist men ikke minst: Agnes, en forfatter som har hatt skrivesperre i førti år, men som fortsatt har trua på at det en dag skal løsne.
Jeg fikk umiddelbart en følelse av at det hele var litt keitete, men etter hvert som jeg ble kjent med karakterene og fikk et større perspektiv på hele situasjonen, så fungerte det godt. Den litt klundrete og kleine dialogen traff meg plutselig, og jeg innså at det er sånn vi litt for selvbevisste nordmenn forholder oss til hverandre.
Det er hele tiden en bevissthet ovenfor klisjeer. At man – for å leve et autentisk liv – må trå varsomt. Jeg tror tittelen hinter til en av disse klisjeene. Sigrid vil absolutt ikke være ”en av de jentene som tar på seg en altfor stor herreskjorte dagen derpå, som for å vise at man nå er mannens eiendom”. Hun vil være den lyktestolpen som ikke lar seg pisse på av hunden.
I historien til Trine og Sigrid ser vi hvordan de går fra å pushe et prosjekt eller en levemåte hele tida, til å bare la livet ta tak og riste skikkelig. De har hele tiden hatt det som virkelig er livet foran seg, men de har bare ikke trodd på det. Det er litt som når man blir eldre og innser at alle de fæle klisjeene man har hørt opp gjennom faktisk er sanne.
Jeg sleit veldig med å få plassert denne filmen skikkelig i meg sjøl. Jeg likte den, men jeg var ikke helt sikker på hvorfor. Etter hvert som jeg har fått kverna litt på den har den vokst på meg, fordi jeg syns det er spennende at noen faktisk har tatt for seg ”hipster”-problemstillingen – hva er best av å være selvbevisst og observerende, eller naiv og hemningsløs? Skal man lære av andres feil, eller egne?
Kvinner i for store herreskjorter er en morsom og søt film, som tar for seg det å prøve å leve et autentisk liv. Å smake på det som virkelig er å leve – å være skikkelig lykkelig. Det er også ganske morsomt å se denne filmen som en trondheimsstudent. Anbefales!
