Er dette alle «festivalfilmer» trykket sammen i én for å danne den ultimate festivalfilmen?
I Ljósbrot, eller When The Light Breaks som den heter på engelsk, møter vi den unge kunststudenten Una, som opplever et dramatisk døgn med kjærlighet, sorg og vennskap. Filmen er regissør Rúnar Rúnarssons fjerde feature, og hadde premiere på Cannes tidligere i år.
Jeg skal starte med den første tanken jeg hadde om filmen da jeg forlot kinosalen: dette føles ut som en studentproduksjon på 10 minutter som plutselig fikk beskjed om å gjøre den om til en kinofilm. Det skjer ikke så altfor mye på de 82 minuttene, med unntak av den utløsende hendelsen, en fiktiv tunnelulykke som får tragiske konsekvenser. Filmer hvor «ingenting» skjer er ofte svært givende filmopplevelser. Man får henge med karakterene, tiden sakkes ned og stemningen havner i fokus. Men for at slike filmer skal fungere, forutsetter det at karakterene er interessante nok til at vi vil henge med dem.
For det er nemlig ikke tilfelle her. Karakterene er svakt utviklede, som fører til at en film som tar for seg såre, følelsesladde temaer ikke når frem til meg. Det er mye sorg i Ljósbrot. Men den sorgen føles fjern, og jeg blir fullstendig frakoblet følelsene til karakterene til det punktet hvor jeg begynner å bli irritert når de gråter og klemmer om og om igjen. I denne filmen er karakterene kun fartøy for sorg, en sorg som er for dominerende og ikke gir plass til noen annen dybde. Det er synd, for det er tydelig at det gås for en jordnær tilnærming til fortellingen, med realistiske karaktertrekk og menneskelige problemer. Kanskje det høres søkt ut, men jeg skulle ønsket meg mindre realisme.
Jeg kan peke på kanskje et par øyeblikk i filmen som jeg opplevde som spesielt engasjerende. Kinematografien er det de fleste vil trekke fram som et høydepunkt, og det finnes en god håndfull kreative innstillinger i filmen som åpner for ettertanke. Men det er altså allikevel ikke nok til å skape noen tilknytning.
Ljósbrot føles som den stereotypiske festivalfilmen. En realistisk skildring av unge mennesker som går gjennom vanskelige følelser har vi sett utallige ganger før, og denne filmen legger ikke til noen nye og spennende perspektiver. Jeg er lei.
"Ljósbrot" regissert av Rúnar Rúnarsson. Med: Elín Hall, Mikael Kaaber, Katja Njálsdóttir, Baldur Einarsson. Spilletid: 1 time og 22 minutter. Land: Island. Aldergrense: 9 år. På kino: 1. november
