Lucy – Regi: Luc Besson – Universal Pictures – 2014
Jeg har alltid vært en fan av Luc Bessons actionfilmer. Han har en god tendens til å skrive urealistisk action inn i et noe troverdig univers. Det er derfor med en liten mengde skuffelse at jeg sliter med å kjøpe premisset til Lucy.
Lucy (Scarlett Johansson) studerer i Taiwan, hun havner i dårlig selskap og en ting fører til en annen. Plutselig blir hun tvunget til å smugle en pose med eksperimentelt dop tilbake til London. Ting går derimot galt, og en overdose av stoffet sørger for at hun sakte men sikkert låser opp deler av hjernen som tidligere har vært utilgjengelige for mennesker.
Hele premisset til filmen hviler derfor på den feilaktige troen på at mennesket kun bruker 10% av hjernen. Enhver med noen form for utdanning vil selvsagt vite at dette er feil, noe som gjør det svært vanskelig for meg å ta resten av filmen for det den er: en strålende actionfilm.
Det er utrolig forfriskende å se Scarlett Johansson i rollen som Lucy. At hun er i stand til å spille actionheltinne har vi strengt tatt alltid visst, men her beviser hun at hun kan holde en film oppe på egenhånd. At andre karakterer får litt for lite utvikling får vi heller bare leve med.
Luc Besson prøver seg på en eller annen form for moral mot slutten av filmen som jeg ikke syns fungerer helt. Det hele blir rett og slett litt for over toppen til at jeg i det hele tatt greier å ta det seriøst, men i motsetning til filmens grunnpremiss er jeg villig til å godta dette, da det ikke er et ukjent grep i sjangeren. Den første akten av filmen er klippet på en måte jeg fant svært interessant der og da, men det dabber litt av mot slutten. Jeg skulle gjerne ha prøvd og sett en hel film som er klippet slik Besson prøver seg i første akt.
Lucy er altså en kul actionfilm med sterk hovedrolle, og hadde vært en fantastisk opplevelse hadde det ikke vært for premisset, som jeg ikke er i stand til å kjøpe i det hele tatt.
