50 Shades of Grey-skuespiller Dakota Johnson spiller Cassandra ‘Cassie’ Webb i den nye Spider-Man-universfilmen «Madame Web». Her møter vi også de andre spidergirlsene; Euphoria-stjerna Sydney Sweeney som spiller Julia Cornwall, Isabela Merced kjent fra «Instant Family»(2018) som spiller Anya Corazon, og Celeste O’Connor kjent fra «Ghostbusters: Afterlife» (2021) som spiller Mattie Franklin.
Filmen, regissert av S. J. Clarkson, er enda en film med Spider-Man tema som ikke er en del av Marvel Cinemative Universe. I stedet er dette en film som tar plass i Sony sitt Spider-Man-univers, likt som med filmene «Venom» (2018) og «Morbius» (2022). Og dette forklarer mye.
I filmen begynner Cassie å kunne se katastrofer som skjer i nær fremtid. Dette gjør at hun redde de tre jentene Julia, Anya og Mattie fra å bli drept av Ezekiel Sims (spilt av Tahar Rahim). Igjen og igjen ser Cassie en fremtid hvor jentene og henne selv blir drept, men hver gang klarer hun å endre fremtiden og redde jentene. Men Cassie vil finne ut hvorfor hun kan se fremtiden, hvorfor Ezekiel prøver å drepe jentene og morens død.
Til tross for at Sony sitt Spider-Man-univers har klart å produsere noen gode filmer som «Spider-Man: Across the Spider-Verse» (2023), blir «Madame Web» den neste filmen i rekka av filmer fra Sony som ikke klarer å oppfylle forventningene de får av Spider-Man og Marvel-assosiasjonene.
Det hjelper ikke med kjente skuespillere som Dakota Johnson og Sydney Sweeney da manuset er fylt av klisje-setninger og hvor filmens plott blir avslørt i en dialog hvor det virker som skuespillerne leser manuset direkte fra papiret. Det virker ikke helt som at filmskaperne har fått med seg det gode gamle utsagnet for filmproduksjon «show, don’t tell».
For å overbevise oss at filmens handling er satt til 2003, har de tatt med en hel haug av popkultur-referanser. Enten ser man Beyonces album «Dangerously in Love» på en billboard, eller sangen «I’m a Bitch» av Meredith Brooks spilles av i bakgrunnen. Men den største og kanskje mest cringe referansen er hvordan de får Sydney Sweeneys karakter, Julia, kledd i en skoleuniform, til å gjenskape den kjente Brittney Spears-sangen «Baby One More Time» ved å danse på bordet foran en gjeng med gutter.
Det mangler en troverdighet over filmen. Man sitter ikke igjen med følelse av at dette er en film med et budskap. Om filmen hadde gått mer i dybden av hvordan det kan være å vokse opp uten tilstedeværende foreldre og som et fosterbarn, kunne den ha nådd dypere. I stedet velger filmen å bare si at alle karakterene har kompliserte familie-relasjoner.
Det må legges til at en av de morsomste scene i filmen er hvor Dakota Johnsons karakter leser morens gamle dagbok om edderkopper og edderkopp-folk, og hvor hun deretter prøver å gå på veggen. For hvordan kan man vite at man har edderkopp-krefter uten å ha prøvd?
Om man liker Spider-Man kan man kanskje bli skuffet av denne filmen. Det er ingen som skyter spider-web ut av hendene eller svinger seg mellom skyskrapere. Det er derimot er en handling satt til en bydel i New York, mennesker kledd i spider-kostymer og krabbing i taket. Den er til tider morsom, men det overveies av kleint manus og skuespill. Alt i alt er dette en film som underholder, men hvor mye av den underholdningen kan kalles kvalitet er usikkert.
"Madame Web" regissert av S. J. Clarkson . Med: Dakota Johnson, Sydney Sweeney, Isabela Merced, Celeste O'Connor og Tahar Rahim. Spilletid: 1 timer og 57 minutter. Land:USA . Aldersgrense: 12 år. På kino 14. februar.
