Tom à la ferme (2013) – Regi: Xavier Dolan – MK2 Productions / Sons of Manual – 1 t. 42 min.
Tom à la ferme er Xavier Dolans fjerde spillefilm. Og hans tredje der han selv spiller hovedrollen. Han har skrevet manuset sammen med Michel Marc Bouchard, som også har skrevet teaterstykket filmen er basert på.
Tom (Xavier Dolan), en ung homofil mann som skal i sin avdøde elsker Guillaumes begravelse. Han skal bo på den nedslitte gården til Guillaumes mor, som til Toms store overraskelse er helt uvitende om sønnens legning. Det er ikke Guillaume sin voldelige bror Francis (Pierre-Yves Cardinal). Han vil gjøre alt for at dette forblir en hemmelighet, for at moren ikke skal bli enda mer ulykkelig. Et stort nettverk av løgner er bygd opp før det til slutt begynner å gå i oppløsning. Det vi sitter igjen med er en mørk psykologisk thriller som ved flere tilfeller nesten grenser til skrekkfilm.
Dette er på mange måter Dolan sin mest voksne film hittil. Den er mer skitten, den er mer brutal, og den er mindre kunstnerisk. Det er ikke nødvendigvis noe negativt. Det er fint å se han gjøre noe annerledes så han ikke ender opp som en parodi på seg selv. Dolan viser igjen at han er flink med skuespillere, og ikke minst at han er en dyktig skuespiller selv. Pierre-Yves Cardinal lever, og hans scener med Dolan er til tider skremmende. Lise Roy gjør også en fantastisk jobb som Guillaumes ødelagte mor Agathe.
Dessverre er det litt småproblemer. Det er til tider litt rotete, og det er ikke alt som får den avklaringen det burde ha fått. Slutten er veldig brå, og den får aldri en skikkelig løsning. Det er også noen karaktermotivasjoner som er litt for vage. Til tider virker alt sammen litt tilfeldig.
Tom à la ferme er en veldig god psykologisk thriller. Det er også den beste introduksjonen til Xavier Dolan, en svært ung og lovende filmskaper jeg vil anbefale alle å sjekke ut.
