Sherlock er en moderne adaptasjon om den kjente, konsulterende detektiven Sherlock Holmes (Benedict Cumberbatch) og den pensjonerte militærdoktoren John Watson (Martin Freeman) som sammen løser mord og andre kriminelle saker med detektiver fra Scotland Yard. Denne duoen kommer så i møte med mange farlige mennesker og situasjoner (noen som også er større enn dem selv), og de må også lære seg hvordan de skal kunne leve sammen i den trange leiligheten på 221B Baker Street.
Det startet med at skribentene Steven Moffat og Mark Gatiss satt på toget fra/til Cardiff og sa til seg selv at de måtte skape en moderne adaptasjon av Sherlock Holmes sine eventyr med hans lojale venn og kollega Dr. Watson. Og på en prisutdeling i Monte Carlo ble produsenten Sue Vertue, som er gift med Steven Moffat, informert om denne ideen og hun ble umiddelbart interessert og støttet den. Moffat og Gatiss ville oppdatere Sherlock Holmes “før noen andre gjorde det, og da blir vi sinte fordi vi ikke gjorde det først!”(Steven Moffat). Sherlock ble da annonsert som 60 minutters episoder på Edinburgh International Television Festival i 2008, og at det skulle så bli sendt sent i 2009. Det skulle sendes som 6 episoder på 60 minutter hvis piloten var en suksess, men ifølge avisen The Guardian og andre rykter innen BBC ble piloten ansett som en katastrofe og ble dermed ikke sendt på TV. Dette førte da til at den måtte omskrives og det ble da 3 episoder på 90 minutter hver, og at det skulle i stedet sendes i 2010. Moffat fikk da Gatiss til å overta som ledende produsent på Sherlock, slik at han kunne konsentrere seg om å produsere og skrive for Doctor Who, som både Moffat og Gatiss har vært med på.
Nå skal jeg gå inn på diverse elementer ved serien som er, etter min mening, utrolig kreative og godt utført, så herfra kan det bli spoilers. Dere har blitt advart:
For det første, som en nerd av de originale Sherlock Holmes-historiene, føler jeg at de historiene som blir brukt i plottene blir representert meget bra og troverdig. Det er selvfølgelig visse elementer som blir omskrevet til å passe inn i vårt århundre, men det blir gjort på en smart måte. Det ødelegger ikke historiene, men heller fremhever de gode tingene ved dem og gjør dem interessante for de som ikke kjenner til dem. Sherlock Holmes-purister blir kanskje ikke helt fornøyd med hvordan karakterene blir representert, men jeg vil si at mange av forandringene til en viss grad er for det bedre. Mange som jeg kjenner har blitt mer interessert i Sir Arthur Conan Doyles sine historier pga denne serien, og det syns jeg er flott for det viser også god skriving fra skribentenes side. Man må heller ikke glemme de gode regissørene som filmer disse episodene med Moffat og Gatiss, bl.a Paul McGuigan, Toby Haynes, Jeremy Lovering, Euros Lyn og Nick Hurran. Stephen Thompson (Upstaris Downstairs, Silk, Doctor Who) har også vært med på å skrive ved siden av Moffat og Gatiss.
Det som virkelig fanger meg ved serien er hvordan forholdet mellom Sherlock Holmes og John Watson blir avbildet og utført. Dette er den mest kjente duoen som eksisterer i både film og litteratur, og det er viktig at dette forholdet fungerer på en vittig, men troverdig måte. I tidligere adaptasjoner har det vært mange gode avbildninger av duoen, som bl.a Jeremy Brett og David Burke (senere Edward Hardwicke) og Basil Rathbone og Nigel Bruce, så det var viktig å få kjemien til å fungere, samt å oppdatere det til vårt århundre. Moftiss har klart å skape en dynamisk og lojal duo som virkelig betyr mye for hverandre, noe som er kjernen i Conan Doyles historier. Forholdet mellom dem er så bra at det har blitt skapt et Internettfenomen kalt Johnlock. (Hva dette er får dere finne ut av på eget ansvar.) Men det som virkelig driver serien er forholdet mellom disse to motsetningene og hvordan de håndterer sakene, samt situasjonene som faller i deres hender. Klippene under fra S02E01 illustrerer min mening.
Fra lattermild stemning:
https://www.youtube.com/watch?v=OoeaV8siUVY
… til kræsjende dynamikk:
https://www.youtube.com/watch?v=4ebHOsr8sjA
En annen faktor som gjør serien god er den karismatiske skurken Jim Moriarty (Andrew Scott), som er Sherlock Holmes sin erkefiende. Han er en meget interessant karakter og blir mer utforsket enn tidligere adaptasjoner. Han er en større del av episodene, blir etablert tidligere enn i Conan Doyles historier, er også betydelig mye yngre og har en mye ondere agenda, ikke bare for Sherlock, men for folket i London og resten av verden. Han vil vise hvem som er sjefen og han er villig til å gå alle mulige lengder for å bevise det. Konfrontasjonen mellom Sherlock og Moriarty i S01E03 er fantastisk truende og den viser både Moriartys galskap, samt hans til tider, subtile holding:
Vi får også se enda en konfrontasjon i S02E03, og her blir skrivingen og spillingen nesten litt “cheesy” og overdramatisert, men allikevel klarer man ikke å slutte å smile når Andrew Scott spiller Moriarty på denne måten. Man får også se her hvor truende Moriarty faktisk kan være:
Det er mye jeg kunne snakket om når det gjelder Sherlock, men det beste er hvis man tar seg tid til å se det selv. Man burde sette seg inn i historiene, kanskje også lese noen av originalhistoriene? Man burde virkelig få oppleve karakterene og deres personlige historier. Det tekniske er fantastisk; klipping og design er eventyrlig gjennomført, og skuespillerpresentasjonene er “spot on”. Alle karakterer utfyller hverandre og man kan ikke se for seg den ene uten den andre. Mange sekvenser er filmet på meget kreative måter og det skaper et interessant visuelt bilde. Man kjeder seg aldri under episodene og man sitter igjen på slutten og lengter etter mer. Heldigvis kommer det mer, med en spesial-episode i desember, sesong 4 i 2016 og en planlagt sesong 5. Lang ventetid, men det blir helt klart verdt det. Jeg kan si at dette er min absolutte favoritt (ved siden av Granada-serien) og det kommer den alltid til å være. Hvis du har en ‘Sherlockian’ i deg så vil jeg absolutt anbefale denne serien på det sterkeste, og håper jeg ikke har spoilet for mye for de som ikke har sett den enda. Tro meg, det er så mye mer enn det jeg har diskutert her.
Også har NRK laget verdens beste parodier som summerer alt serien dreier seg om. Her er en av dem:
