47 Ronin – Regi: Carl Rinsch – H2F Entertainment / Mid Atlantic Films/ MPC / Stuber Productions – 1 t. 58 min.
Denne filmen bygger på den japanske legeden om de førtisyv ronin. En ronin er en betegnelse på en samurai som har blitt fratatt tittelen som samurai som straff for hans vanære. På 1700-tallet samlet førtisyv krigere seg for å hevne seg på Lord Kira som gjorde at deres Lord Asano måtte begå selvmord for en forbrytelse han ikke hadde begått fordi han var trollbundet av en ond heks. En av krigeren er slaven, Kai (Keanu Reeves) som aldri har fått den æren av å være en ekte samurai siden han er en halvkaste (halvt britisk, halvt japansk). Nå får han endelig sjansen til å sloss og i tillegg redde sitt livs store kjærlighet, Asanos datter Mika, som er forlovet med Lord Kira.
Tross at denne filmen er basert på virkelige hendelser (noen den skryter uhemmet av i slutten) er filmen full av CGI-monstre som bare ser helt forferdelige ut, som nesten ser ut som et forsøk på å få et anime-preg over det hele, bare at dette føles for falskt, rett og slett. Keanu Reeves’ nærvær får denne filmen til å føles ut som enda en Matrix-oppfølger, hvor han enda en gang utfører CGI-stunts i lufta i superfart. En trist påminnelse på at han begynner å dra på årene, og kun er en skygge av sitt tidligere jeg, pluss at karakteren hans egentlig burde blitt spilt av en yngre skuespiller.
Men hva kan man egentlig forvente av en amerikansk adaptasjon av ikke-amerikansk materiale som legger til flere unødvendige action-scener og CGI-effekter. Dessverre er det slik at dette er første gangen jeg hører om denne populære legenden og jeg skulle ønske jeg hadde hørt det fra en annen kilde først. Man kan si at en av de få positive aspektene med denne filmen er nettopp at det i utgangspunktet er en virkelig interessant historie. Jeg får vel bare komme i gang med å oppsøke andre filmer basert på denne hendelsen, for jeg ønsker virkelig at jeg ikke måtte finne det ut på denne måten.
