Menneskelig kapital (Il Capitale umano) – Regi: Paolo Virzi – Italia/Frankrike – 1 t. 51 min.
En servitør sykler hjem etter en hard dags jobbing, men på veien blir han skyvet ned i en grøft av en forbigående bil. Han påføres store hjerneskader og havner på sykehus. Hendelsen fant sted like ved familien Bernaschis velstående villa, hvor sønnen Massimiliano, sammen med sin kjæreste Serena, er mistenkt for henholdsvis fyllekjøring og for å holde tilbake bevis.
Filmen fortelles gjennom tre forskjellige personers synspunkt. Først er det Serenas far Dinos som blir introdusert til Massimilianos far, Giovanni, og Dino tror snart at det er et spesielt vennskap mellom dem og gjør den blunderen at han investerer i Giovannis fond, som seks måneder senere viser seg å gå nedover. Den andre er gjennom Giovannis kone (Carla) sitt synspunkt, som tross sin luksus lever et kjedelig liv, med en stadig bortreist mann og en sta sønn. Til sist har vi Serenas fortelling, hvor vi endelig kommer til bunns i det hele, og det viser seg at ting ikke alltid er slik de ser ut som.
Selve tittelen på filmen «menneskelig kapital» betyr å investere i mennesker gjennom utdanning, basert på vedkommendes status og potensiale til å lykkes. Uheldigvis i dette tilfellet er det en ironisk tittel siden man vet åpenlyst at Massimiliano, med sin rike familie i spissen, kommer til å lykkes uansett her i livet, mens slike middelklassefolk som Dinos familie må ta støyten for hva borgerskapet har stelt i stand. Men tross at filmen er sterkt kritisk til borgerskapet, er også de lavere klasser til en viss grad ganske griske ved at de ikke er redde for selv å nedverdige de som er på toppen. En annen ting begge familiene har til felles er hvordan de til tider utnytter sine egne barn til sine egne formål, slik som Dino gjør med Serena for å skaffe seg business-muligheter.
Jeg likte veldig godt at filmen hadde flere synspunkter som fikk fram den rette menneskelige dysfunksjonen som alle mennesker har implantert. Alle karakterene er på et eller annet tidspunkt fremstilt som de mest sympatiske, som man ikke kan skjønne at folk misliker, mens de andre gangene blir de fremstilt som ondskapen og ignoransen selv.
Menneskelig kapital er et bra nyansert klassedrama, som får fram det verste og beste fra både borgerskapet og middelklassen, hvor uansett ingen må sees på som verre enn den andre. Nyansen blir også godt framstilt via den fantastiske historieoppsetningen, som virker usedvanlig godt, akkompagnert av godt manus og gode skuespillerprestasjoner.
