Marion er en 18 år gammel jente som vi følger da hun vandrer gjennom Parisernatten. På denne dagen er det 5 år siden hennes eldre søsteren døde, og Marion har ingen intensjon om å dra hjem til moren sin og sørge. Marion bruker tiden til å henge med venner, og etter hvert flere tilhengere av natten, blant annet Alex (Tom Mercier), på en fest. Sammen relaterer de til hverandres indre følelsesliv og nattens bekymringer, samtidig som flere hendelser utfolder seg mens de blir kjent.
Natt i Paris (Ma Nuit) føles veldig drømmende, poetisk og kanskje litt klisjefylt. Marion (Lou Lampros) faller litt i den klassiske rollen som «mystisk-fransk-blondine», mens Alex blir en romantisk interesse som muligens kan nå henne på en annen måte enn noen andre hun har møtt. Han drar henne litt ut av skallet i løpet av kvelden og blir på dette viset en karakter som er der litt for å hjelpe Marion sin personlige vekst.
Regissør Antoinette Boulat har selv adaptert historien til filmen, som er hennes regidebut som premierte på Filmfestivalen i Venezia i 2021. Tidligere har hun jobbet som casting director på filmene Bergman Island og The French Dispatch. En film som utspiller seg på kun en kveld er ingenting nytt, og den kan på noen måter føles litt som en fransk versjon av filmen Før Soloppgang. Måten Boulat har løst dette på er likevel både interessant og underholdene, og skiller seg ut da Natt i Paris er veldig annerledes med de unge menneskene møter.
Filmen er fullt av nydelige bilder med atmosfæriske skildringer av byen, og passer særlig med de unge karakterene vi sakte blir kjent med gjennom vandringen. Marion romantiserer det å gå gjennom nattens mørke i dype tanker. Hun lærer likevel at det ikke alltid er slik en ser det for seg, og at natten bærer med seg skumle situasjoner. Balansen mellom hennes usikkerhet og naivitet, mot hennes poetiske skildringer og dype følelser gjør karakteren veldig ektefølt.
Vi ser også kveld og nattelivet til unge mennesker i paris, hvor dop møter klubbing og alkohol. Uten å ha særlig mye erfaring med å være 18 år i dagens paris, er det mye ektefølte skildringer. Vandring, henging og festing. Selv om filmen vipper mellom mellom å være en klisjé og interresant, kan jeg si at er Natt i Paris er nostalgisk. Om man kjenner seg igjen eller ikke er det mye ved å være ung som Boulat har greid å vise gjennom hovedkarakteren Marlon.
Natt i Paris, Ma nuit. Regissert av Antoinette Boulat med Lou Lampros og Tom Mercier. Spilletid: 1t og 28 min. Land: Frankrike.
