I Nocturnal Animals møter vi gallerieieren Susan Morrow, spilt av Amy Adams. Hennes tilværelse er ikke så alt for bra, hun har en en utro mann og pengeproblemer. En dag får hun et manuskript i posten fra sin tidligere ektemann, som hun ikke har hatt kontakt med på 19 år. Susan begynner å lese, og vi blir dratt med i en parallell historie.
Manuset er dedikert til Susan, og er både brutal og trist. Jake Gyllenhaal spiller to roller i filmen, han er både Susans eksmann, Edward Sheffield, og hovedkarakteren i manuset, Tony Hastings. Vi blir med Tonys reise på å finne de som stod bak bortføringen og drapet på hans kone og datter. I ny og ne i Edwards manus blir vi avbrutt av at Susan skvetter intens mens hun leser, av små ting som både en peis og en fugl. Det hele virker som det prøver å være mer skummelt enn det egentlig er. Med monotone stemmer og drastiske og uttrykksløse ansikt, blir det fort nok.
Manuset får Susan til å tenke i gjennom hvordan hun har behandlet Edward, og vi får enda en parallell med Susans tilbakeblikk i livet. Vi får se henne som ung, og hennes intriger med både den stereotypiske pripne moren, og mellom Edwards og Susans kjærlighetsforhold. Hun går bare dypere og dypere inn i sin midtlivskrise, og føler hun har endt opp feil i livet.
Noctural Animals er regissert av mote-designeren Tom Ford, så det var mye fint å se på slik som landskapene og hans kunstneriske løsninger. Men det var det eneste jeg likte. Under hele filmen satt jeg å ventet på det store, lurte på hva det bygdes opp til. Men følte det aldri kom til noe klimaks. Ut i fra den intense musikken og ansiktsuttrykkene var det tydelig at det skulle være noe, men jeg hadde problemer med å forstå hva. Jeg opplevde filmen som overdramatisk og uten noe poeng, og fikk ikke sympati med noen av karakterene.
Noctural Animals - Regissert av Tom Ford, skrevet av Tom Ford og Austin Wright. Med: Amy Adams, Jake Gyllenhaal, Michael Shannon. Spilletid: 1 t 57 m. Nasjonalitet: USA. Premiere 18.11.2016. Aldersgrense: 15 år
