Bonde til c4. Slik lød Bobby Fischers første og overraskende trekk i det sjette spillet i Sjakk-VM 1972, en viktig, avgjørende og ikke minst nervepirrende match. Sovjetunionen hadde lenge hatt eliten av sjakkspillere i verden, men midt i den kalde krigen kom unge Bobby Fischer (Tobey Maguire), den arrogante perfeksjonisten fra Brooklyn, for å kjempe i verdensmesterskapet mot Boris Spasskij (Liev Schreiber) i Reykjavik. Ute i verden var det kald krig, på brettet var det krig mellom to stormestere, men i hodet til Bobby Fischer var det en krig mellom paranoia, kommunistforfølgelser og vrangforestillinger.
I motsetning til hans motstander var Fischer høylydt og spilte etter sine regler. Tobey Maguire gjør en god jobb, som neppe gir ham noen priser, men det var heller ingenting ved prestasjonen som jeg kunne klage på. Han fikk frem Fischers paranoide personlighet, alt fra hans klager på hosting fra publikum og lyden av kameraene under turneringen, til å rive ned hele hotellrommet i søk etter mikrofoner plassert av KGB. Dette blir nydelig (og irriterende) illustrert gjennom lydeffektene, så mye at vi selv blir irritert av den forferdelige tikkingen til klokka fra tidtakeren ved brettet. Det er ikke bare irritasjon som blir godt vist, men det er hyppig klipping mellom trekkene og dialogen er slik sjakknerder taler, som skaper troverdighet og realisme til opptrappingen til den legendariske VM-kampen.
Dette er en klassisk biografifilm med alle de nødvendige og særdeles oppbrukte elementene på plass. Noen ganger skal filmen skyve fjeset vårt inn i altfor mange referanser til 60-tallet og tidlig 70-tallet, og dialogen kan også være for ekspositorisk. I ånden til biografifilmer som The Theory of Everything går vår protagonist mot suksess, mens hans helse blir verre og verre. Svakhetene ved Pawn Sacrifice er rett og slett at det bare kunne vært så mye mer. Jeg skulle gjerne hatt flere stunder ved sjakkbrettet, (noe jeg synes sjakkfilmen Dangerous Moves gjorde bedre), og flere ganger vi fikk sett hans hjerne i sving under spillet. Det er en fin scene da han var liten hvor vi ser grafiske piler, lagt på av VFX-teamet, av alle mulige trekk han kan gjøre, som gir et interessant bilde på tankeprosessen hans i spillet, men dette blir dessverre bare gjort denne ene gangen tidlig i filmen.
Pawn Sacrifice er til syvende og sist en særdeles spennende og solid film. Den spiller veldig trygt, håver inn de viktigste brikkene, som lyd, bilde og overbevisende prestasjon av våre to skuespillere. Det er veldig lite å klage på, men det er ikke en knusende seier.
Pawn Sacrifice – Regissert av Edward Zwick; skrevet av Christopher Wilkinson, Stephen J. Rivele og Steven Knight; med Tobey Maguire og Liev Schreiber.
Spilletid: 1 t. 54 m. Land: USA. Premiere: 25. september 2015. Aldersgrense: 6 år
