Årets første skrekkfilm for undertegnede falt i smak. Pearl er virkelig Mia Goth sin film. Hun spiller rollen som morderisk psykopat (som bare vil bli elsket og likt) på en særdeles overbevisende måte. Regissør Ti West og Mia Goth har sammen skrevet manuset filmen. Det er tydelig at hun har fått spillerom til å skinne, noe som er ironisk med tanke på karakterens historie.
“Pearl” tar for seg bakgrunnshistorien til den morderiske, gamle damen i X. Handlingen starter med at hovedkarakteren Pearl (Mia Goth) har flyttet hjem til foreldrene da ektemannen dro ut i krigen. Historien er satt til Texas i 1918. Hun må hjelpe til med å ta vare på sin syke far under morens kritiske blikk. Pearl føler ikke at hun hører hjemme på den isolerte gården de bor i. Hun vil bli kjent, hun vil bli danser, og hun vil at alle skal kunne navnet hennes. Pearl sin besettelse ved å bli en glamorøs stjerne slår fort sine sprekker. Måten hun håndterer det på er mildt sagt kontroversiell.
Filmen viser fram Mia Goth, som er fascinerende og interessant i sin portrettering av en misforstått stjerne. Historien som foregår rundt Pearl er i motsetning til karakteren ganske så uinteressant. De andre karakterene havner fort i skyggen og gir lite ekstra til filmen. Hvis Goth hadde spilt karakteren sin bare et hakk svakere ville hele filmen blitt betydelig dårligere.
Til tross for en helt grei historie var Pearl en underholdende film. Filmens høydepunkt må likevel ha vært helt på slutten av filmen. Da får vi se Pearl sitt fjes i bakgrunnen av rulleteksten. Hun ser mot kamera, og viser slike sterke følelser som bare kan minnes avslutningsscenen i Luca Guadagnino sin Call Me by Your Name. De som vet de vet.
"Pearl" regissert av Ti West. Med: Mia Goth, David Corenswet, Tandi Wright. Spilletid: 1 time og 42 minutter. Land: USA, Canada.
