Den greske mesterregissøren og tidligere minimalist Yorgos Lanthimos fortsetter å ta filmbransjen med storm når hans nye sci-fi komedie Poor Things dro inn to priser på Golden Globes tidligere denne uken. Hans allerede store gruppe med fans vokser større og hans samarbeid med Emma Stone blir enda særere. Lanthimos greier ikke å unngå et enormt oppstyr med sin nye film, og nå skal jeg bedømme om Poor Things fortjener den enorme omtalen.
Gjennom en syk blanding av sci-fi, komedie, body horror og coming of age møter vi en veldig annerledes kvinne i Bella Baxter (Emma Stone). Til tross for sin voksne kropp er ikke Bellas hjerne fullt utviklet, og hennes skaper Godwin Baxter (Willem Dafoe) holder henne godt overvåket og innesperret i deres hus. Bellas mentale tilstand vokser enormt og hennes ønske om å se verden er nå større en noen gang. Sammen med den sleipe advokaten Duncan Wedderburn (Mark Ruffalo) setter hun ut på det hun selv kaller et eventyr.
Yorgos Lanthimos har gjennom hele karrieren laget filmer med spesielle konsepter, tabu tematikker eller brutale handlinger. Poor Things inneholder alle disse. Gjennom voldsomme bilder og sprø tematikk leter Lanthimos etter svar på spørsmål som jeg personlig aldri har fundert på. Et eksempel på noen av Poor things sine spørsmål er f.eks: Hva skjer når kroppen får lyster som hjernen ikke vet hva er og ikke klarer å forstå? Dette er bare et av veldig mange syke konsepter som filmen utforsker på grafiske, vulgære og nærmest perverse måter. Poor Things har en handling som er typisk for Lanthimos, og herregud hvor bra den er.
Filmen har ikke bare en typisk Lanthimos handling, den fortsetter og utviklingen av hans filmatiske stil. Tidligere i karrieren var Lanthimos sin stil minimal med nøytralt design og statisk skuespill. Nå flere filmer senere ser det ut som han har nådd sin endelige stil. Filmens maksimale design passer bra til Sci-fi sjangeren i måten den leker med voldsomme farger og spesifikke morsomme små detaljer. Filmens design minnes om Metropolis (1927) i farger.
Filmatiseringen fortsetter litt i samme stil som hans tidligere film The Favourite (2018). Kamera beveger seg på lik måte og mange av vinklene føles kjent ut, her spesielt i første akt. “Fiskeøye”-linsen er og tilbake for fullt. Alt dette er lett å forstå siden kamera-ansvarlig Robbie Ryan står for begge filmene. Mye av det samme gjelder og filmens klipping der Yorgos Mavropsaridis fortsetter som Lanthimos faste filmklipper. Never change a winning team!
Endringer er det heller ikke å finne i hovedrollen når Emma Stone tar stjernerollen i Poor Things. Hennes opptreden som Bella Baxter er veldig gjennomført og det er lett å se hvorfor hun har blitt belønnet med en Golden Globe. Hun skildrer karakterens utvikling med enorm presisjon. Stone har lenge stått som en av Hollywoods beste og hennes omdømme vil fortsette å vokse med denne rollen. Resten av filmens skuespill er også verdt å skryte av. Mark Ruffalo spiller en type rolle som jeg har etterlengtet lenge hos han. Ramy Youssef spiller med den minimalistiske rett på sak metoden som minner om tidligere Lanthimos filmer. Kathryn Hunter stjeler all oppmerksomhet hver gang hun kommer på skjermen og Willem Dafoe er ingenting annet en fantastiske Willem Dafoe.
Oppstyret rundt Yorgos Lanthimos er helt på sin plass. Poor Things er en helt utrolig film som er skapt av en regissør som vet akkurat hva som skal til for å skape ekte filmkunst. Filmer som dette er sjeldne å finne på kino og det ville vert dumt å ikke se den på storskjerm. Lanthimos fan-klubben vokser stadig større og jeg kan med stolthet innrømme at jeg har medlemskort!
"Poor Things" Regissert av Yorgos Lanthimos. Skuespillere: Emma Stone, Willem Dafoe, Remy Youssef, Mark Ruffalo, Kathryn Hunter. Spilletid: 2 timer og 21 minutter. Aldersgrense: 15 år.
