“And out of his mouth goeth a sharp sword, that with it he should smite the nations: and he shall rule them with a rod of iron: and he treadeth the winepress of the fierceness and wrath of Almighty God.” (Revelation 19:15, KGV)
Det virker kanskje litt dramatisk å begynne en filmanmeldelse med et bibelsitat, men like dramatisk er filmen og sin tittel. Med massive bilder, dramatisk musikk og komplekse sammenhenger av religion og politikk, introduserer Praying for Armageddon oss til en helt ny verden: Den radikale evangeliske bevegelsen i USA. Denne bevegelsen kjennetegnes gjennom en nær tolkning av bibelen og ser Israel-Palestina-konflikten og andre kulturelle og politiske problemer som begynnelsen av gjenoppstandelsen av Jesus og dermed den kommende hellige krigen.
Filmen følger gravejournalisten Lee Fang i sin forskning om nettopp disse radikale evangeliske kristne og deres påvirkning av den US-amerikanske politikken. Det inneholder intervjuer med både politikere, kirkeledere, palestinske og israelske personer og kritiske stemmer mot radikale evangelister, men dramatiserer også hendelsene med en samling av nyhetsinnslag og YouTube-videoer samt dramatisk voice-over og musikk. Her brukes effektivt kontrasten av for eksempel videoopptak fra kamphandlinger i Israel med bibelsitater i talene av kirkeleder. Det gjør at vi som tilskuere blir oppmerksomme på hvor mye innflytelse disse folkene faktisk har og åpner øyene for noen av de politiske hendelsene som har skjedd i de siste årene i USA: Trump som president, opptrapping av konflikten i Israel, forbud av abort og en økt diskriminering mot transpersoner, LGBTQ+-personer og migranter.
Selv om filmatiseringen av dette temaet er veldig underholdende, oppstår her også et kritikkpunkt med filmen: estetikken med grandiose bilder og en gripende fortelling på filmisk side overdøver kompleksiteten av historien og gjør det vanskelig for tilskueren å sette sammen et helt bilde. Filmen har for mange plotlinjer som avbryter hverandre for ofte slik at intervjuer med Palestinere blir fulgt opp av motorsyklister som ber sammen på en parkeringsplass utenfor en bensinstasjon. Til tross for at denne kontrasten kan formidle de to realitetene folket lever i, så blir det vanskelig å følge de forskjellige historiene og det mislykkes å fokusere dypere på bare en historie. For så mange plotlinjer gjør at filmen må kutte ned til de viktigste informasjonene og utelater dybden.
Til sammen er det likevel en veldig informativ og underholdende film som klarer å dramatisere og legge fokus på et tema som er både fascinerende og skremmende og åpner øynene våre for sammenhenger som har både en nasjonal og internasjonal dimensjon. Selv om filmen klarer å skape en estetisk stil med dramatisk musikk, fin klipping og sterke bilder, så går innholdet utover filmens lengde av 90-minutter og mister noe dybde på den informatiske siden. Anbefales likevel å se!
“Praying for Armageddon” regissert av Tonje Hessen Schei. Med: Lee Fang, Francis Schaeffer, Robert Jeffress, Mohammed el Kurd . Spilletid: 1 time og 37 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: 12 år. På kino: 20. oktober.
