Skrekkfesten held fram for Truls og Nathaniel som på dag nummer to har fått med seg horror frå gamle meistrar, samt eit par nye filmar som satt grei støkk i to skribentar som er greitt kjend med sjangeren. Ramaskrik har levert eit sterkt program i år, og vi gler oss til dei neste dagane med film her i Oppdal.
Skinamarink (2022) – regi av Kyle Edward Ball
Alle vore borti kjensla av at nokon ser på deg i nattemørket, og alle har opplevd lettelsen då det går opp for ein at det berre er jakka som heng over stolen som kastar skuggar. “Skinamarink” er einaste filmen eg har opplevd som klarer å attskape denne kjensla, utan å gi tilfredsstillelsen av tryggleik etterpå. Dette resulterer i 100 minutt med reinspikka angst.
Denne kanadiske perla er ulikt noko anna du eller eg har sett før. Med kornete bilde og ein konstant lyd av statikk verkar dette først som det skal bli ei slitsam filmoppleving, og på eit vis blir det nettopp det, men på ein heilt anna måte enn du kan ha sett for deg. Ball brukar dei kornete bileta og den konstante lyden meisterleg for å skape uro hos sjåaren, og tar konseptet med frykt for det ein ikkje kan sjå til eit heilt nytt nivå. Lydar av ting som luskar i mørket, skuggane som vrir seg til former du er usikker på om faktisk er der eller ikkje. Eg blir nesten litt nervøs ved tanken på det fleire timar etter filmvisninga.
Det går eigentleg ikkje an å beskrive kor ubehageleg Skinamarink opplevast med ord. Alle fryktene du hadde som born blir vekt til liv her. Skinamarink er utan tvil ein av dei mest kreative skrekkfilmane eg har sett, så denne er det verkeleg verdt å halde utkikk etter!
Skriven av Nathaniel Gjerde Hovland
Crimes of the Future (2022) – regi av David Cronenberg
Dag 2 av Ramaskrik er fullført og igjen har vi fått mye bra film. For meg, men også veldig mange av publikum er Crimes of the Future dagens høydepunkt. “Crimes of the Future” er body-horror kongen David Cronenbergs nyeste film og det er selvfølgelig en stor film å få ha på programet.
Crimes of the Future tar publikum inn i en fremtid der den menneskelige kroppen har utviklet seg til noe helt nytt. Vi føler lenger ikke smerte og mange sykdommer er borte. En ny type kunst er skapt og skade på menneskekroppen kommer nå med nytelse. Alt tar helt av når noen mennesker har fått evnen til å fordøye syntetiske stoff som plastikk.
Cronenberg stiller med filmen mange gode spørsmål og han inviterer inn mange interresante teorier om fremtiden. Han har lenge hatt en fasinasjon med å mutere menneskekroppen og han fortsetter i samme stil med Crimes of the Future.
Filmen var veldig bra, men jeg skulle gjerne sett Cronenberg tatt filmen litt videre til et mer brutalt og rått nivå. I motsetning til mange av de eldre filmene hans så mangler Crimes of the Future litt sjokkverdi. Utenom dette så var Crimes of the Future en veldig god film som blir å finne på norske kinoer senere i år.
Skrevet av Truls Hustad
Fall (2022) – regi av Scott Mann
Ein anna film som fekk meg til å sveitte godt i hendene er “Fall“; ein film som satsar fullt på å øydeleggje dagen til folk med høgdeskrekk. Eg visste godt at eg var i denne målgruppa då eg satt meg i salen, og eg fekk kjenne på det etter berre eit par sekund.
Fall er svært effektiv når det kjem til høgdeskrekkaspektet. Svimlande kameravinklar og eit par rimeleg intense augneblink gjorde at dette blei ei svært krevjande visning for oss i salen som trivast best på bakkenivå. Trass i dette kan eg dessverre ikkje seie at Fall imponerte meg på særleg mange andre måtar. Det er kanskje vanskeleg å fortelje ei god historie rundt to jenter som skal klatre opp eit usakleg høgt tårn i ørkenen. Mann prøvar sitt hardaste på nettopp dette, og resultatet er ikkje veldig pent. Eg kjenner at eg bryr meg svært lite om dei to hovudkarakterane og kva dei har å seie, så det blir til at eg gler meg til dei er ferdige med pratinga slik at dei kan gjere fleire dumme ting i tårnet.
Sjølv om ikkje plottet er det mest imponerande eg har vore vitne til, får Fall likevel til det den prøvar på når det kjem til utnytting av høgdeskrekken min. Eg hadde vore ein løgnar om eg sa at eg ikkje haldt meg godt fast i armlena på setet gjennom heile speletida.
Skriven av Nathaniel Gjerde Hovland
Dark Glasses (2022) – regi av Dario Argento
Fra en maestro til en annen! Ramaskrik stiller i år opp med nyeste filmen til den italienske stor regissøren Dario Argento. Med filmer som “Deep Red” og “Suspiria” på CV-en så er det med uten tvil at en ny film fra legenden er velkommen.
I “Dark Glasses” følger vi eskorten Diana når hun blir angrepet av en seriemorder og mister synet. Diana er ikke den første eskorten morderen har prøvd seg på men hun er den første som har overlevd så langt. Diana må nå gjøre alt hun kan for å flykte fra den syke morderen. Ikke en lett oppgave for den som ser ingenting.
Dark Glasses kommer i klassisk italiensk horror og Dario Argento stil. En skyggete seriemorder med sorte hansker går ut for å drepe vakre kvinner. Det er underholdene å se Argento spille i samme stilen som han kjenner, men Dark Glasses mangler en del substanse.
Utenom den kule action og den klassiske volden så er det svert lite å ta tak i. Underholdene men kanskje ikkje veldig bra blir dommen fra meg.
Skrevet av Truls Hustad
Festivalens andre dag er over, men det er fortsatt 2 skrekkpakka dager som gjenstår for Nathaniel og Truls! Følg med fremover for morgendagens oppsummering av lørdagen.
