Dag 3, og Lars kjører solo! Heldigvis fikk han dekt en del, og dagen skulle vise seg å ha to av hans personlige favoritter denne festivalen. I tillegg til gode grøss bydde Ramaskrik-staben på direktesendt filmquiz, hvor Lars og lagkameraten havnet på en sørgelig sjetteplass. Men moro var det! Vi fortsetter minianmeldelsene.
Yummy
[usr 3.5]
Puppeoperasjoner, ansiktsløft og zombier! Et ungt par reiser til en østeuropeisk klinikk for plastisk kirurgi. Kvinnen skal redusere sine bryster, mens mor er med for å løfte ansiktet en smule.
Mens dette skjer vandrer mannen rundt på klinikken og finner en kvinne fastspent på et operasjonsbord. Han slipper henne løs og helvetet bryter ut.
Yummy er en belgisk voldsballett av en film, og kanskje den friskeste zombiefilmen jeg har sett på lenge. Den har godt gjennomførte og kreative drapssekvenser som varmer mitt kyniske hjerte, og humor som hadde meg kaklende. Hvis jeg skulle sammenligne den med andre skrekkomedier i samme spirit ville jeg nok tatt frem One Cut of the Dead, Office Uprising, og Cooties.
Men selv om filmen var god stemning gikk den også i noen kjente fotspor. Det er vanskelig å tenke nyskapende med tanke på at det finnes tusenvis av zombiefilmer der ute. Filmskaperne leker seg også til en viss grad med disse konvensjonene. Største minuset ved filmen var en døll slutt, men uansett er dette definisjonen av en festivalfilm! Håper du koser deg like mye som meg!
Hail to the Deadites
[usr 2.5]
Hail to the Deadites er et kjærlighetsbrev av en dokumentar til Evil Dead-filmene, rettere sagt fansene av filmene, og hvor viktig filmene har betydd for dem. Vi får selvfølgelig også intervjuer med personer sentrale i produksjonen av de legendariske filmene som Bruce Campbell og Ted Raimi, men en stor skuffelse var at det virket som skaperne av denne filmen ikke hadde fått rettighetene til å vise klipp fra noen av Evil Dead-filmene og måtte heller basere seg på rekreasjoner.
Filmen er også veldig overfladisk og virket mest som en stor «cirkle jerk» om hvem som er den største tilhengeren, med mest props og signaturer. Det er klart at disse filmene er kjempeviktige for dem, men jeg føler vi ikke fikk vite akkurat hvorfor.
Fans av alt som har å gjøre med Evil Dead kalles «deadites», og med mindre du er nettopp en deadite tror jeg det er lite å hente av denne dokumentaren.
Dark Place
[usr 1.5]
Dark Place er australsk antalogiskrekk, med fem ganske forskjellige filmer, men alle like forglemmelige. Her er det ikke mye å si fordi filmene var såpass lite effektiv at jeg har vanskeligheter med å kunne fortelle noe om dem. Når man selv under filmen har glemt hvilke «segments» som var for to filmer siden har du gjort noe veldig feil altså. Inn det ene øret og ut det andre.
Red Screening
[usr 3.5]
Nå snakker vi! Her har vi en film som leker med klisjéene likedan som «Yummy»;
selvsikkert og ultramoro!
Det er filmvisning på en rolig kino, med retroskrekkfilm på menyen. Det er et variert utvalg mennesker som dukker opp på visningen – en ung gutt, flere ungdommer, en uteligger.. og en morder!
Dette er laget av en filmskaper som åpenbart har en stor forkjærlighet for den italienske giallo-undersjangeren, handskemorderen.
Denne filmen har ingen intensjon med å være revolusjonere sjangeren, men underholder massivt til de som vet hva de ser etter. Om en aldri har sett en giallofilm vil kanskje dette være en slitsom affære, men for en som har sett en god neve av dem er dette intet mindre enn noen sabla gode 90 minutter. En skrekkblandet fryd!
[jquery-news-ticker group=”GROUP1″ title=”News” direction=”ltr” type=”reveal” pause=”2000″]
