Rings, den forsinkede tredje filmen i The Ring-franchisen (skulle hatt premiere i november 2015!) kommer endelig på storskjermene og jenta som klatrer ut av skjermer er tilbake i all sin VHS-prakt og fortsetter å forderve College-studenter i Amerika.
Rings handler om en ung jente med navn Julia (Matilda Lutz) og hennes kjæreste Holt (Alex Roe). Julia finner ut om myten og forbannelsen rundt den notoriske VHS-filmen som, etter å ha sett den, ringer deg opp på telefonen og gir deg sju dager igjen å leve. I Rings har regissør F. Javier Gutiérrez eksperimentert veldig med moderne og kreative vrier på den kjente forbannelsen som originalt viste seg i japansk form i filmen Ringu fra 1998. Det er ikke lenger bare VHS-kassetter og tykke fjernsynsapparat som må fryktes. Samara, Jenta fra VHS’en, klatrer nå ut av og misbruker både mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, flyseteskjermene og Skype-samtaler, for å nevne noen. Julia får vite at kjæresten Holt har sett VHS-filmen sammen med en gjeng studenter ledet av professor Gabriel (Johnny Galecki, Leonard fra The Big Bang Theory), i et forsøk på å utforske å avsløre sjelens hemmelighet. Hvis dette høres vagt og litt tåpelig ut er du i rett sinnsstemning.
Spenningen trappes etter hvert opp og etter en usedvanlig svak første halvdel tar filmen endelig tak i girspaken og skyver den bak i andre. Ikke misforstå, Rings er skummel nok til tider, men det er dessverre ikke nok til å holde en skrekkfilmentusiast som meg engasjert. Det er så mange linjer med dialog og framførelser av bi-karakterer som er så rævva og generisk at når de leverer linjer som «oh my god, there is a video within the video» fikk det undertegnede til å puste hardt ut av nesa og riste på hodet.
Filmen er skutt med nærbilder som hovedvirkemiddel, dette gir faktisk en god mengde pene bilder og mye lugubre fokuseringer som gir deg en god og ekkel følelse av å være innestengt og fanget sammen med karakterene og deres tanker og forbannelser. Jeg har nevnt Gutiérrez sine forsøk på å modernisere forbannelsen fra The Ring-serien og det er flere visuelle perler i løpet av filmen som virkelig gav meg et tilbakekast til originalitet innen skrekksjangeren. Det er dessverre ikke nok av dette fra vår filmskaper. De perlene druknes ofte av bilder eller scener som er fargekorrigert til ypperste punkt i tillegg til tre-fire påtvungne skvettsekvenser som er så billige og frekke at de setter deg helt ut av sinnsstemningen. Disse såkalte «jump scare»’ene gjør også mer vondt en godt. Ja de kan lykkes i å skremme publikum, men når en åpning av en paraply etter en dialogscene er det som satt det største skrekkarret i meg i løpet av filmen, så viser det bare til en mangel på genuin skrekk og gru fra filmen selv. Det kan også bety at de ikke klarte finne en god nok overgang fra en scene til en annen, annet enn å skru lydnivået på maks og åpne en paraply. Dette er en trend i de aller fleste skrekkfilmene som lages i dag, og spesielt skrekkfilmene som er remakes eller «soft reboots» av allerede etablerte serier, som Rings er. Putt inn en skvettsekvens i den scenen der, fordi det har ikke vært skummelt for seerne på en stund.
Jeg følte meg mest investert mot slutten av filmen, når alt kom til alt. Det tok derimot alt for lang tid å komme seg dit. Filmen varte i 1 time og 42 minutter, men føltes som over to timer. Grunnen til dette stammer nok fra svake skuespillere fra start til slutt, bortsett fra rollen til Vincent D’Onofrio, den tok meg litt på sengen. Det var også en uakseptabel trend hos karakterene hvor de tilbakeholdt informasjon som virket å være veldig vital for disse karakterene å kommunisere til hverandre. Dette skjedde opptil flere ganger og endte selvfølgelig i noens død. Det er et kinematisk triks å tilbakeholde akkurat nok informasjon slik at det virker naturlig, samtidig som at seeren ikke blir overeksponert av informasjon som fører til et drap av spenningen. Denne balansen slet filmen sterkt med og det endte ofte i at karakterene lot være å fullføre sine egne setninger eller unnlot å si ifra om hendelser helt uten en tydelig grunn til det. Da ble manuskriptet synlig i bildet og karakterene falske og lite overbevisende, samt at tiden til filmen ble dratt skadelig langt ut.
Skrekkfilmsjangeren er et beist uten like, og later til å være en vanskelig sjanger å imponere med, samt levere noe nytt. I disse remake-dager og reboot-netter er det få gullegg å hente i mitt nærmeste minne. Rings leverer varene hvis du er ute etter å skvette i en mørk sal og hvis du ikke er ute etter å identifisere eller bli utfordret av karakterrepresentasjoner. Det er en lettfordøyelig skrekkopplevelse som nok kan skremme vannet ut av lettskremte kinovandrere, men den imponerte ikke denne anmelderen. Etter at det er nesten 12 år siden siste installasjon fra den amerikanske The Ring-serien er Rings ikke en imponerende skrekkopplevelse. Den var ikke tom for gode bilder, lyder eller opplevelser, men denne må du se på eget ansvar.
Rings - Regissert av F. Javier Gutiérrez, skrevet av Jacob Aaron Estes, Akiva Goldsman, David Loucka og Kôji Suzuki, med; Vincent D'Onofrio, Matilda Anna Ingrid Lutz, Laura Wiggins. Lengde: 1 t 43 m. Nasjonalitet: USA. Aldergrense: 15 år. Premiere: 03.02.17
