Rio 2 – Regi: Carlos Saldanha – Twentieth Century Fox Animation / Blue Sky Studios – 1 t. 41 min.
Jeg så Rio (2011) for første gang forrige uke. Det skulle vise seg å være en svært positiv overraskelse. En godt gjennomført animasjonsfilm med et strålende lydspor og flotte bilder. I oppfølgeren prøver regissør Carlos Saldanha å gjøre det samme, bare uendelig mye større.
Blu og Jewel er sammen med sine tre barn de eneste gjenlevende fuglene av sin art, og er bosatt i Rio de Janeiro. Men rykter har det til at i Amazonas-jungelen finnes det en flokk blå papegøyer, og de bestemmer seg for å dra for å undersøke. I tillegg til gamle fiender og et par nye må de også, da spesielt Blu, kjempe for å passe inn med flokken.
Man kan vel si at historien i Rio 2 ikke akkurat er verdens mest nyskapende, og jeg hadde følelsen av at dette har jeg sett mange ganger før. Likevel er historien godt fortalt og har mange høydepunkter, da kanskje spesielt for det litt yngre publikum. Filmen drives fremover med en overraskende hastighet og det blir sjeldent kjedelig. Enkelte vil nok kanskje synes at det går litt for fort, men personlig syns jeg tempoet var helt greit. Perfekt for en som kan slite med å beholde konsentrasjonen i de mer rolige partiene av en film.
Mens den første filmen fokuserte en god del på Rio de Janeiro og bymiljøet der, så er denne filmen satt til jungelen, noe som fører til flotte animerte bilder. Det er lagt en imponerende mengde med arbeid ned i detaljer, så filmen ser fantastisk ut. Filmen så helt grei ut i 3D, men tror nok kanskje jeg heller vil anbefale å se den i mer tradisjonelt format, så får man bedre nyte animasjonen. Filmen har i tillegg beholdt et strålende lydspor og har en del musikalnumre. Jeg greier dog dessverre ikke å kaste av meg følelsen av at det kanskje hadde vært litt bedre på originalspråket, engelsk.
Om man greier å se bort fra den ikke helt originale historien er Rio 2 en underholdende film for både de litt større og de litt mindre. Tempoet i filmen sørger for at det ikke blir kjedelig og animasjonen gir en alltid noe å hvile øynene på.
