“It takes nothing special to mop up after the dying, but to save a soul, that’s quite something”
[usr 4]
Fra A24, selskapet bak The Witch (2015), Hereditary (2018) og Midsommar (2019) kommer Rose Glass sin regidebut Saint Maud, en psykologisk grøsser du ikke vil gå glipp av! Filmen følger Maud (Morfydd Clark), en fanatisk sykepleier nylig konvertert til den katolske kirke etter en særdeles urovekkende ulykke på sykehuset. Maud er visstnok på et oppdrag fra gud i å redde sjelen til en døende kreftpasient og tidligere kjent danserinne med navn Amanda (Jennifer Ehle).
Det umiddelbart merkbare er at filmen spiller på en sterk kontrast mellom disse karakterene. Hvor Maud er religiøs, disiplinert og besatt i sin natur, er Amanda ateistisk, hedonistisk og fri. Maud sine nytelser kommer ene og alene fra gud til et punkt hvor hun får orgasme bare av å føle guds nærvær. Rose Glass har nevnt i intervjuer at hun har tatt inspirasjoner fra Scorsese’s Taxi Driver (1975) og Polanski’s Repulsion (1965). Dette kommer tydelig fram i kameraarbeidet som skildrer Maud som en ensom, lukket person i likhet med Travis Bickle. Den psykologiske og skremmende atmosfæren gjenspeiler da Polanski’s stil. Kombinasjonen av disse utgjør en unik og angstskapende opplevelse.
Sykdom kan vise seg både fysisk og psykisk. Amanda lider som sagt av kreft som snart vil ende livet hennes. Likevel får man inntrykket at det er Maud som lider mest. I desperate forsøk på å tilfredsstille gud straffer hun seg selv fysisk, unngår materielle gleder og dømmer folk rundt seg. . Hennes pine er noe som utvikler seg når hun føler at gud håner hun med sin stillhet. Maud sin fanatisme ligner etter hvert mer på dyrking av djevelen enn noe annet. Spenningen kommer i stor grad over at man ikke vet hvor langt hun er villig til å gå for å oppnå sitt mål, og om dette vil føre til selvdestruksjon før hun eventuelt klarer det.
Filmen kan oppleves som treg i enkelte deler, men man får likevel følelsen av at den bygger seg opp til noe. Den er fylt med visuell symbolikk og drømmeaktige sekvenser som gjør det vanskelig å skildre virkelighet fra fantasi. Dette bidrar til en kontinuerlig angst om hva som kommer til å skje. Skuespillet til Morfydd Clark er en betydelig sterk del av filmen hvor hun fanger de illevarslende undertonene til karakteren på en subtil måte. Dette er ikke en protagonist man heier på, men man får likevel en innsikt i motivasjonen til Maud sine handlinger.
Saint Maud er en unik psykologisk film med mange undertoner og spennende temaer. Det er på ingen måte en konvensjonell grøsser, men nervepirrende er den likevel.
A24 har nok en gang levert en sterk film og Rose Glass er en regissør man bør ha øye for i fremtiden.
Saint Maud - Regi av Rose Glass. Spilletid: 1t 24 min. Land: Storbritannia. Norgespremiere: 13.11.2020. Skuespillere: Morfydd Clark, Jennifer Ehle, Lily Frazer. Aldersgrense: 15 år.
