Turister som ufrivillig ender opp i kinkige situasjoner på tur i Europa er gammelt nytt for filmverden, men sammenliknet med sine Amerikanske motparter i Hostel (2005) og The Human Centipede (2009), har belgiske Samuel (Kevin Janssens) det nokså greit under sitt besøk i Latvias bondeland. Se likevel ikke for lyst på det, det er mye vondt på skalaen mellom et liv i luksus og skjebnene portrettert i de tidligere klassikerne.
Samuel leter etter sin bortkomne far, og forsøker nokså tafatt å spørre tilfeldige bønder langs landeveien om de har hørt om han han. Selv vet han hverken hvor han kjører eller hvor han skal, og i løpet av et øyeblikks forstyrrelse av lettere magiske krefters tukling med fotografiet av faren, kjører Samuel på en gris. Mens Samuel først forsøker å redde grisen, så begrave den, før han til slutt innser at den klarer seg greit på egenhånd, støter han på Kirke (Laura Siliņa) midt i skogen. Hun og faren er eier av grisen, og Samuel tilbyr henne skyss tilbake til gården der han får mat og drikke i tillegg til tilbud om overnatting, noe Samuel gledlig aksepterer. Natteroen blir likevel kort, for etter et overfall av nabogårdens sønn, med Kirke og faren som tilskuere, blir Samuel lagt i lenker og tatt med til grisebingen. Han skal, etter en god mengde slag og dehumaniserende tortur, fungere som gårdens nye hjelpegutt og aller helst oppføre seg som en gris. Så der sitter Samuel, fastlåst og naken, og tvunget til å arbeide for en bonde som anser han som et dyr og hans datter Kirke som naturlig nok er forelsket i den nye slaven sin.
Samuel’s Travels utspiller seg litt som et eventyr, eller kanskje rettere sagt en feberdrøm. I tillegg til en svært litterær font i filmens tittel og rulletekst, hjelper den hyggelig og lett humoristiske fortellerstemmen med på å sette stemningen til Samuels reise. Filmen tråkker til tider litt klønete rundt linjen mellom grøsserhumor og ren sadisme, og med et knippe Stockholmsyndrom med i miksen blir filmen virkelig noe originalt, og forblir til siste slutt umulig å forutsi eller skape noen god mening ut av. Fantasi og brutal virkelighet går hånd i hånd i dette morbide eventyret der griser kan snakke (litt), turister er akseptert som slaver, og kjærligheten blomstrer tross blodfylte kjettinger.
Dette er nok ikke en film for alle. Ikke bare er balansekunsten mellom vondt og morsomt åpenbart vanskelig å mestre, men absurde vokseneventyr er ikke noen dagligdags kost for de fleste kinogåere. For de som lokkes av alt blodig og uforklarlig fantastisk så vil nok filmen vekke interessen. Men vær likevel advardt, Samuel’s Travels er virkelig spesiell . Desverre er den kanskje ikke morsom nok for de som søker humor, og desverre kanskje ikke grusom nok for de som søker grøss. Men for de som elsker det vanvittige: stig på!
Samuel's Travels. 2021. Regissert av Aik Karapetian med Kevin Janssens, Laura Siliņa, Aigars Vilims, og Juris Bartkevičs. Spilletid: 100 minutter.
