Nok en komedie med Jonah Hill, Seth Rogen og James Franco. Skrevet av forfatterne bak blant annet Pineapple Express. “Nok en stoner-komedie med utallige hasj-referanser og oppbrukte vitser” tenkte jeg før filmen startet. La meg si dere, det er lenge siden jeg har blitt så positivt overasket av en animert komedie.
Handlingen finner sted i en dagligvarebutikk i Amerika. Alle varene i butikken drømmer om å bli valgt ut av en Gud og bli ført til paradiset i det hinsidige. Med andre ord; de vil bli kjøpt av mennesker. Pølsa Frank, spilt av Seth Rogen, står pent og pyntelig ved siden av pølsebrødene, i håp om at kundene på butikken velger akkurat hans pølsepakke til nasjonaldagsfeiringen. Pølsebrødet Brenda, spilt av Kristen Wiig, håper at hun får ta følge med Frank, slik at han endelig kan penetrere henne. Ja, du leste rett. Pølsebrødene er nemlig kvinner, og ligner mistenkelig mye på det kvinnelige kjønnsorgan. Pølsene er gutter, og ser ut som… vel, pølser. Dette er bare en smakebit på hva slags humor filmen har å by på, og det fungerer utrolig nok. Matvarene vet ikke at livet på den andre siden mest sannsynlig betyr at man blir skrelt, kuttet opp, stekt, kokt og oppspist.
Vi blir introdusert for en mengde forskjellige karakterer gjennom filmen, og alle personlighetene er basert på den varen de er. Tacolefsene snakker med mexicansk aksent og ølboksene er alltid beruset. Den muslimske karakteren Lavash har blitt lovet å bli smurt inn av mengder med jomfruolje når hans skjebne kommer, og den brukte tyggisen som sitter i rullestol, har tykke briller og snakker med datastemme, er den smarteste i gruppa. Mon tro hvilken person den karakteren er basert på.
Jeg tok meg selv i å sitte med et smil om munnen gjennom store deler av filmen, og da sangen «I’d do anything for love» av Meat Loaf fylte kinosalen, klarte jeg ikke lenger å holde latteren inne. Sangen ble fremført av en pakke med kjøttpudding. Dette var kanskje den mest uskyldige vitsen i hele filmen, da alle tabuer fra blasfemi til voldtekt blir vitset om. Alle marihuana-vitsene har de overraskede nok klart å legge fra seg, til en viss grad, da dette er noe man forventer i enhver film som Seth Rogen er tilknyttet til. Likevel ble humoren litt for mye av det gode, og man får et inntrykk av at målgruppen til denne filmen er relativt smal. Man må rett og slett la den barnslige humoren, som alle har innerst inne, slippe ut.
Handlingen i filmen er ikke så mye mer enn “grei nok”, men det går bra. Nye, unike karakterer som stadig blir introdusert veier opp for det. Mange scener ender med cliffhangere, selv om spenningen ikke nødvendigvis er til å ta og føle på, og noen ganger kjennes det ut som at filmen varer litt for lenge. Det er grenser for hvor barnslig man lar seg selv være i 1 time og 28 minutter. Alt i alt er dette en film jeg definitivt kunne tenkt meg å se igjen, men da gjerne med en halvliter eller to innabords.
Sausage Party – Regissert av Greg Tiernan og Conrad Vernon, Skrevet av Evan Goldberg, Seth Rogen, Kyle Hunter og Ariel Shaffir; Med Seth Rogen, Kristen Wiig, Jonah Hill og James Franco. Spilletid: 1 t. 28 m. Land: USA. Premiere: 9. september 2016. Aldersgrense: 12 år
