Er det mulig å overbevise noen om at du ikke er gal – uten å ikke virke desto galere? Det er det Dr. Rose Cotter må håpe på når hennes liv blir forandret til det skrekkelige etter en traumatisk hendelse.
“Smile” premierte under Fantastic Fest, og er regissør Parker Finns første spillefilm. Etter terapeut Dr. Rose Cotter (Sosie Bacon) opplever en traumatisk hendelse, begynner både hun selv, og hennes nærmeste å tvile på hennes psyke og tilregnelighet. Handlingen bør ikke utdypes ytterligere, ettersom det er en film det lønner seg å vite så lite som mulig om før man entrer kinosalen.
Det er alltid spennende med regidebuter. Tør debutanten å “gunne på” med selvstendige valg, eller er regien anonym? Når det gjelder Smile, er regien “ballsy” og selvsikker, og er filmens sterkeste kvalitet. Parker Finn utviser selvtillit og omhu, og ønsker å følge visjonen sin fullt ut. Dette merkes ved kamerabevegelser, fokus, blokkering og lyssetting. I tillegg får han middels skuespill til å fungere og til å passe godt til stemmingen og omgivelsene i filmen – Et kvalitetstegn hos enhver regissør. Apropos skuespill, så spiller vår hovedrolleinnehaver, Rose Cotter, solid, og klarer å ligge akkurat riktig på grensa mellom det generiske og å overspille.
Når det gjelder Smile som skrekkfilm, er effektiv nøkkelordet. Filmen har en spenningsoppbygging, og rytme i intensitet og skummelhet, som gjør at man sjeldent kan ta det med ro. Hvis man skulle slappe for av, blir man truffet av tidvis overaskende gode jumpscares, som det er mange av i filmen. Filmen lener seg kanskje til tider litt for mye på sjokkeffekt, der (riktignok virkelig god og forstyrrende) sjokk til tider blir prioritert framfor et mer gjennomtenkt manus.
… Og det er nettopp der filmens store svakhet ligger: – I manuset. Der seerne får servert en veldig engasjerende og spennende første akt, krydret med unike scener og detaljer; utvikler filmen seg i en forutsigbar, og dessverre, skuffende retning, der vante troper en har vært vitne til i skrekk -og thrillerlandskapet preger filmens handling. Også dialogen var tidvis svak, der en kunne falle ut av en scene grunnet urealistiske fraser og setninger.
En annen svakhet som er verdt å nevne er lydmiksen – anmelders subjektive klart største problem med filmen. Kontrast mellom høyt og lavt volum i skrekk er vanlig, men lyden ble til tider så høy at skrekken for å få trommehinnene permanent ødelagte var større enn skrekken for at det skulle skje noe skummelt i filmen. Dette kan også ha vært på grunn av visningen og kinosalen, så jeg velger å ikke la det ha for stor innvirkning på den totale oppfatningen min av filmen.
Alt i alt er Smile en effektiv, men til tider generisk skrekkfilm (med horribel lyd), der man i underveis blir revet med grunnet gode jumpscares og sjokkerende scener, men som ikke er en film man nødvendigvis vil tenke på så mye etter rulleteksten har begynt. Uansett sitter man igjen med en nysgjerrighet for hva debutregissør Parker Finn vil lage videre.
''Smile'' regissert av Parker Finn. Med:Sosie Bacon, Jessie T. Usher, Kyle Gallner, Robin Weigert, Caitlin Stasey, Kal Penn, Rob Morgan. Spilletid: 1 time og 55 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 15 år. På kino: 30. september.
