Vår protagonist føler seg som en outsider i sitt hjemsted, men legger ut på et eventyr til en ny og eksotisk verden der vedkommende finner sine likesinnede. Beboerne av dette stedet er blåe folk som lever i harmoni med naturen. For at vår helt skal bli akseptert må vedkommende mestre de lokales kultur og skikker, hvilket innebærer blant annet å klatre i trær, omgås de lokale dyrene og faunaen, skyte med pil og bue og ri på dragelignende vesener. Men med vår protagonist kommer også antagonisten, som selv ønsker å utnytte dette stedets folk og ressurser for egen vinning.
Dette høres kanskje ut som premisset til James Camerons Avatar, men filmen jeg skal anmelde her er altså smurfefranchisens reboot, Smurfene: Den hemmelige landsbyen. Og for å gå mer i detaljer så er det da Smurfeline som er vår hovedkarakter. Hun er nedfor fordi hun er smurfelandsbyens eneste jentesmurf og ikke har en egen smurfegimmick. I et samfunn der det å være den eneste smurfen med briller gjør deg til «Brillesmurf», skulle man tro at det å være den eneste jentesmurfen kvalifiserte Smurfeline til å få tittelen «Jentesmurf», men dette er da ikke tilfellet. Er dette en kommentar på kjønnsroller og likestilling? Planter filmskaperne bevist frøene for å fostre opp en mer politisk korrekt og samfunnskritisk generasjon? Eller leser jeg alt for mye inn i en film om små, blåe troll i hvite luer og underbukser, ment for femåringer?
Anyways, når Smurfeline får nyss om at det kanskje finnes flere smurfer i «den Forbudte skogen» drar hun, Brillesmurf, Klønesmurf og Heftigsmurf for å finne dem og advare dem om den onde trollmannen Gargamel som er på jakt etter deres magi. Avatar-likhetene stopper ikke med historien, for også den hyppige bruken av 3D-effekter er med på å etablere assosiasjoner med Camerons storfilm, bare med en barnslig vri. Personlig så jeg ikke Smurfene i 3D, men filmen var stadig veldig insisterende på å sende objekter og effekter mot skjermen, så det hadde sikkert vært en morsommere opplevelse i 3D, spesielt for barna.
Smurfene: Den hemmelige landsbyen har dessverre ikke en type humor med flere lag, som appellerer til både barn og voksne, som Disney og Dreamworks er så gode på. I stedet ligger det meste av humoren i slapstick og enkle barne-one-liners. Derfor blir den ikke mer enn en barnefilm, men i det minste en veldig fin barnefilm, både visuelt og kritisk. Om du er en blodfan av Skam så kan du uansett la deg fornøye av Noora-skuespillerens fremføring som Smurfeline. Ta med deg et barn i slekta, som du har dårlig samvittighet for at du ikke tilbringer nok tid med, for Smurfene er sikkert en morsom opplevelse med litt barnslig energi i salen. Hvis ikke, så kan du lett hoppe over denne filmen.
Smurfene: Den hemmelige landsbyen - Regissert av Kelly Asbury, skrevet av Stacey Harman og Pamela Ribon; Med Ariel Winter, Demi Lovato, Julia Roberts, Rainn Wilson, Michelle Rodriguez m.fl, (Norske stemmer; Josefine Pettersen, Svein Østvik m.fl.); Nasjonalitet: USA. Lengde: 89 min. Premiere: 31.03.17
