Du kjenner kanskje til Alf Prøysen og hans lille juleeventyr om Snekker Andersen og Julenissen, det gjør i hvert fall jeg, det er en historie som jeg betrakter som en klassiker blant de flere norske barnefortellingene, og som representerer den klassiske norske julen på en respektabel måte. Så da er det ikke rart at det til slutt ble laget en spillefilm om historien. Det føles som det i nyere tider hvert år kommer ut minst to norske julefilmer rundt november. Som regel spiller den ene på noe nytt og den andre på noe gammelt, folkekjært og klassisk, som det fleste har kjært og vil dele med barna sine og årets film i den andre kategorien er Snekker Andersen og Julenissen.
Om du kanskje ikke har hørt historien eller glemt hvordan den går, så frykt ikke, jeg oppsummerer litt. Snekker Andersen og Julenissen er historien om Andersen (Trond Espen Seim), en snekker som har elsket julen og jobber iherdig hvert år med å gjøre den perfekt for familien sin, sånn at de kan få samme gleden av den som han fikk som barn. Komplikasjoner oppstår når Andersen gjør litt for mye ut av nisseoppsatsen, selv om kona (Ingeborg Sundrehagen Raustøl) har sagt at i år får han ikke være nisse. Det ender i hvert fall med at Snekker Andersen sklir på isen, faller på kjelken og fyker av gårde ned en lang bakke før en brå stopp i et tre hvor han slår hodet ganske hardt. Når han våkner står julenissen (Anders Baasmo Christiansen) over han og de inngår en avtale i å gå til hverandre sine hus. For barna til julenissen har aldri sett en ekte snekker før, og det er her julemagien bokstavelig talt starter.
Alle kulturer og land i verden som feirer jul har sine egne og unike vrier på hvordan de feirer den. Og om jeg skal tenke tilbake på min egen typisk norske julaften, så hadde vi tradisjoner som grøt til nissen, Tre nøtter til Askepott på tv, en pappa eller onkel som satt på toalettet når nissen kom inn døra, komplimenter fra bestefar om hvordan årets julemat var enda bedre enn den fra i fjor og rett og slett hele stemninga til Snekker Andresen og Julenissen. Alle disse elementene og mange mer enn jeg har plass til å presse inn her er tilstede i filmen og det skaper en nostalgisk følelse, som bare en film som dette kan gi. Jeg er kanskje i overkant glad i julen og den minste ting som minner meg om min egen jul er kanskje en emosjonell trigger for meg, men det er ikke tvil om at flere kommer til å nyte denne utgaven av Snekker Andersen.
Jeg var litt usikker på hvilket år filmen tar plass, men jeg vil gjette at det hender på 60-tallet en plass hvor de snakker som de snakker i Alf Prøysen sanger og eventyr. Når man først hører dialekten og ser smilet til Varg Veum-skuespilleren må man bare le litt, men etter hvert så innser man at ingenting annet hadde vert helt det samme. Historien holder seg tett opp mot den originale, selvfølgelig med et par moderne vrier, men slipper å bli en moderne julefortelling siden den tar plass i fortiden. Og at de har holdt seg til mange av det små detaljene som gjør originalfortellingen så spesiell og minneverdig er bare fantastisk å se.
Selv om jeg langt og lenge kunne snakke om hvordan filmen må sees av alle som kjenner til historien som barn, så er den sånn helt i realiteten ikke laget fullstendig eller i hele tatt for det publikum, men for barn, og med en spilletid på 70 minutter tror jeg den er akkurat passe til at alle holder seg i ro i setet sitt, den kan ærlig talt være litt skummel på et par punkter, men det tar ikke lang tid før det snur seg rundt, jeg tror heller barn lett kan relatere til mysteriet rundt julenissen, mens de samtidig ikke mister gleden av julens mysterier. Så om du vil eksponere barna dine til noen av Alf Prøysens julefortellinger er Snekker Andersen og Julenissen en gyllen mulighet denne julen.
Snekker Andersen og Julenissen - Regissert av Terje Rangnes, skrevet av John Kåre Raake, basert på boken av Alf Prøysen; med Trond Espen Seim, Anders Baasmo Christiansen, Ingeborg Sundrehagen Raustøl. Lengde: 1 t 13 m. Nasjonalitet: Norge. Premiere 11.11.2016. Aldersgrense: tillatt for alle.
