I Warner Brothers’ nyeste film, Storkene, er barnefortellingene om storker som leverer barn på døra en realitet, eller rettere sagt, det var det. Storkene sluttet nemlig å levere barn en god del år før hendelsene i filmen foregår. Nå for tiden fokuserer fuglene heller på å levere pakker fra «Cornerstore» på døra.
Hovedpersonen i fortellingen er Junior, en stork som i begynnelsen av filmen nettopp har levert sin pakke nummer en million. Sjefen blir så imponert at han tilbyr den fjærkledde postmannen stillingen som ny sjef på én betingelse: han må bli kvitt «Foreldreløse Tulla», et menneske som for 18 år siden ble værende igjen hos storkene. Dessverre for Junior har han ikke tæl nok til å fullføre jobben, så han omplasserer heller det brysomme mennesket til en avdeling som for tiden er ute av drift. Dette fører til at Tulla ved uhell skaper et barn på den nedlagte barnefabrikken og nå er det opp til Tulla og Junior å levere barnet til sine intetanende foreldre.
I animasjonsfilmer for barn finner man ofte enkle, forutsigbare hendelsesforløp. Dette stemmer også for Storkene, hvor det er et av filmens større problem. Hverken plot eller karakterer nådde opp til forventningene som setningen «fra skaperne av Legofilmen» på plakaten hadde satt. Til tross for det var det jo noen øyeblikk i filmen som var rørende og andre som var morsomme. Enkelte av karakterene var morsomme, men mange var flaue å se på (ikke på den gode måten).
På et teknisk nivå er filmen pent animert hele veien gjennom med et par scener som er spesielt iøynefallende. Derimot gjorde 3D-effekten seg helt ubemerket og virket totalt unødvendig. Denne kunne de ha spart seg for. Stemmeskuespillet virker tvunget og lite overbevisende med et par unntak. En stor grunn til dette er at mange av karakterene føles som de var skrevet for sine amerikanske skuespillere. Spesielt Junior føles som han er skreddersydd Andy Samberg som har den engelske stemmen.
Med tanke på kvaliteten på animasjonsfilmer de siste årene fra store selskapene som Pixar, Universal og WB selv var filmen en skuffelse. En skuffelse som var pen å se på, med et godt budskap og tidvis morsomme øyeblikk. Det er slettes ikke en «dårlig» film, den kjennes bare som et halvhjertet forsøk fra et filmselskap og filmskapere vi vet kan yte bedre. Da spesielt Phil Lord og Chris Miller, regissørene og skribentene bak 21 Jump Street og den nevnte Legofilmen. En kan sikkert også finne mye glede i denne filmen om man ser den gjennom barneøyne, men om det er en ny Legofilmen man ser etter bør man se et annet sted.
Snowden - Regissert av Doug Sweetland, Nicholas Stoller; skrevet av Nicholas Stoller; med Andy Samberg, Kelsey Grammer, Jennifer Aniston og Keegan-Michael Key. Spilletid: 1 t 26 min. Land: USA. Premiere: 30.09.2016. Aldersgrense: 6 år
