I løpet av en stilhetsretreat som foregår i 21 dager, blir vi kjent med fire innsatte i Halden fengsel. Under disse dagene skal de innsatte være stille bortsett fra den daglige samtalen med prestene. Ved stillhet og samtale kommer vi nært innpå de innsatte med deres tanker om livet, hva de angrer på og om fremtiden.
Straff er regidebuten til filmfotograf Øystein Mamen, kjent for å ha jobbet på filmer som Barn (2019, Dag Johan Haugerud) og Elskling (2024, Lilja Ingolfsdottir). Dokumentaren er filmet i Halden fengsel hvor det siden 2013 har blitt arrangert en jesuittisk stillhetsretreat for de innsatte.
Bjørn, Christian, Hassan og Johan er alle fengslet av ulike grunner, og er på forskjellige stadier av songingsperioden. Frivillig har de valgt til å være med på retreaten om å være stille i 21 dager. I denne perioden får de mulighet til å gå en vandring gjennom sitt eget liv, som prest Tone sier i dokumentaren.
Ved samtalene de innsatte har med prestene som arrangerer retreaten, kommer de store spørsmålene frem. Johan blant annet, tror ikke at gud kan ha svaret på hva som er meningen med livet når det er så mye vondt i verden, mens Bjørn finner støtte i at gud kan hjelpe han på veien til tilgivelse. Hassan føler en positiv effekt etter at de har brent syndene sine på et bål. Mens Christian sliter mer med å akseptere det han er straffedømt for. Samtalene er dype og reflekterte, og bærer lite preg av å være ledet av prestene. Samtidig finner prestene vers fra bibelen som de leser opp under ulike messe-samlinger de har i løpet av dagene. Til tross for kanskje et litt over-kristent budskap, viser dokumentaren hvordan man kan finne tilgivelse og aksept for livet man har.
Dokumentaren bærer preg av at regissør Øystein Mamen er filmfotograf. Med vakre svart/hvit-bilder får han frem kontrasten på et vakkert vis, som bygger opp dokumentaren. Til tross for at dokumentaren skal handle om stillhet, kommer lydene fra stillheten godt frem. Og i kombinasjon med svart/hvit-filmingen, skaper det et audiovisuelt inntrykk som passer godt til filmens budskap. Fokuset i dokumentaren er de innsatte. Hverken prestene eller de ansatte blir intervjuet eller er aktive deltagere, for uten de helt essensielle oppgavene de har for retreaten. For deltakerne skjer mesteparten av prosessen på et psykologisk nivå, og vi som seere får se resultatet av den gjennom samtalene med presten. Det er hva de innsatte går igjennom i denne perioden, vi seere skal sitte igjen med.
Norge er kjent for sitt syn på rehabilitering for fengselsansatte og dette er noe som kommer godt frem i dokumentaren. Stilleretreaten gir det de innsatte en mulighet til å gå dypere i seg selv og virkelig prøve å håndtere hvorfor livet deres har tatt den vendingen den har tatt og konsekvensene av dette. Dessverre kan dokumentaren til tider være litt langdryg da det blir mange statiske bilder (som er vakre) med en høylytt stillhet, uten at mye skjer. Men det er kanskje litt av poenget. En stilleretreat er stille, og det er ikke nødvendigvis mye som skjer.
Straff er en visuelt vakker dokumentar som tar for seg de store spørsmålene innsatte ved norske fengsel daglig jobber med, spørsmål som vi gjerne ikke hører om ellers. Vi får se at de innsatte vil ta ansvar for sine handlinger og veien videre, i tillegg til viktigheten med rehabilitering. En dokumentar som er verdt å se, ikke bare for kinematografien, men for å se at retreater som dette har en effekt for det norske samfunnet.
"Straff" regissert av Øystein Mamen. Spilletid: 1 time og 48 minutter. Land: Norge. Aldergrense: 12 år. På kino: 8. november
