Foo Fighters. Rock. Humor. En skrekkfilm som like godt kunne vært laget på 80-tallet på godt og på vondt.
Foo Fighters skal lage sitt tiende album. Da må noe spesielt til. De blir overtalt til å dra til et spesifikt hus for å spille inn plata. Dette huset er koblet til morderisk rockehistorie og onde ånder. Det tar ikke lang tid før ting begynner å gå galt.
Dette er en film som helt klart er et kjærlighetsbrev til 80-tallets skrekkfilmer på godt og vondt.
Alt ved denne filmen skriker 80-talls skrekkfilm; effektene, kameraføringen, plott. Alt. Til og med med veldig gjennomførte jumpscares som telegraferes fra andre siden av kloden (jeg hater virkelig jumpscares) og selvfølgelig også jumpscares gjort for komikk.
Humor er jo alltids høyst personlig og i denne filmen er humor også høyst tilstedeværende men tidvis er det som filmen ikke helt klarer å bestemme seg om den skal være en skrekkfilm eller en skrekk-komedie. Humoren ble litt både og for meg, noen ganger spot on, andre ganger helt skivebom.
Med et tidvis rock-lydbilde, praktiske effekter og cgi som skal simulere 80-talls effekter og en god dose gammeldags gore blir dette en film som jeg mistenker blir litt sånn love it or hate it: er du fan av 80-talls skrekk, rock, Foo Fighters eller alle tre vil du nok like denne filmen, ellers høyst tvilsomt at du kommer til å trives i kinosalen eller hvor enn du ser denne filmen.
Det sagt, så er filmen gjennomført. Soundtracket er gjennomført, plottet er gjennført men forutsigbart, men at det er forutsigbart fant jeg bare småmorsomt.
Jeg sa at denne filmen er love it or hate it, men nesten hver gang jeg sier dette så faller jeg midt i mellom ironisk nok.
Er du i humør til gjennomført 80-talls skrekk og Foo-fighters er nok Studio 666 verdt kinoturen.
Med bla: Dave Grohl, Whitney Cummings, Jeff Garlin, Rami Jaffee, Chris Shiflett, Pat Smear, Taylor Hawkins, m.fl.Regi: BJ McDonnell Manus: Dave Grohl, Jeff Buhler, Rebecca Hughes Land: USA Aldersgrense: 15 år Språk: Engelsk Spilletid: 106 min På kino: 25.februar 2022
