Todd Field sin “Tár” er nominert til 6 Oscarpriser. Blant disse har vi beste kvinnelige hovedrolle, originale manus, samt den meste prestisjefylte prisen – beste film. Med dette i bakhodet gikk jeg inn i kinosalen med høye forhåpninger. Disse ble ikke møtt.
I filmen følger vi anerkjente komponist og dirigent, Lydia Tár (spilt av Cate Blanchett), som er den aller første kvinnelige regissøren av et stort tyskt orkester. I starten blir Lydia intervjuet av skribent Adam Gopnik (spilt av seg selv), som ramser opp hennes imponerende prestasjoner. Denne scenen varer ekstremt lenge, og det føles ut som du ser på en variant av Skavlan, istedenfor en spillefilm. Filmen fremstiller Lydia som en ekte person, og nevner både ekte navn og hendelser. Etter et raskt Google-søk fant jeg ut at Lydia ikke er en ekte person, og at filmen ikke er basert på en ekte historie.
Tár har blitt vurdert til 7,5/10 på IMDb av 52k mennesker, så her kommer en upopulær mening. Tár falt ikke i smak for meg, da den var ekstremt dialogdrevet. Mye av denne dialogen krevde også forkunnskaper innenfor orkester, som gjorde at jeg ikke hang med på alt. De første 2 timene, av den 2 timer og 37 min lange filmen, satt jeg rett og slett å kjedet meg. I filmen nevnes det at det som er så spesielt med musikk, er måten du føler deg når du hører det. Likevel får vi sjeldent muligheten til å kjenne denne følelsen, da det var lite musikk, som er ironisk i en film kategorisert som drama/musikal. De få scenene med Lydia som dirigerte orkesteret med et mektig uttrykk, var for meg mye mer interessante enn de utallige kafèsamtalene. Man kan si at disse scenene er karakterbyggende, men mye kunne blitt vist istedenfor fortalt. Lydia selv har sensitiv hørsel, og blir konstant distrahert av ringeklokka eller mobillyder mens hun spiller piano. Kanskje er mangelen på musikk der for å understreke dette, men jeg synes ikke det fungerte.
Hvis man ser bort fra alle samtalene, er det noen scener som endelig byr på litt drama og fremgang etterhvert, uten å avsløre noe. Mot slutten får filmen et høyere tempo, som man sitter å venter på for lenge. Cate Blanchett gjør en overbevisende skuespillerjobb. Hun er både lidenskapelig, mektig og maktmisbrukende som Lydia.
Kanskje er det mitt oppmerksomhetsspenn som er ødelagt, men hadde jeg regissert eller klippet Tár, hadde filmen vært 1 time kortere. Den bygger seg heldigvis opp mot slutten, og gjør at den hvertfall får noen stjerner fra meg. Det skal sies at jeg ikke tviler på at denne vil falle i smak for mange.
Tár. Regi: Todd Field Med: Cate Blanchett, Mark Strong, Sydney Lemmon Land: USA Aldersgrense: 12 Språk: Engelsk og tysk Spilletid: 2t 37m. På kino: 10. mars 2023
