The Fault in Our Stars – Regi: Josh Boone – Temple Hill Entertainment – 1 t. 59 min.
The Fault in Our Stars er basert på John Greens bestselgende ungdomsroman ved samme navn. Filmen handler om seksten år gamle Hazel Grace Lancaster (Shailene Woodley) som lider av skjoldkjertelkreft. Hun er i så dårlig form at hun til enhver tid må trille rundt på en oksygentank. Foreldrene tvinger Hazel til å delta i en kreftstøttegruppe for ungdom, mot hennes vilje. Det er her hun møter Augustus ”Gus” Waters (Ansel Elgrot), en kjekk attenåring som tilsynelatende er kreftfri etter å ha kuttet av sitt høyre ben. Det oppstår et spesielt bånd mellom de to, men hvor lenge kan dette vare, spesielt med tanke på kreften?
Jeg må vel først ta i betrakning at jeg faktisk har lest selve boken. Jeg synes at denne filmatiseringen er overraskende brukbar, selv om jeg synes at filmen kunne fungert godt i indie-format med håndholdt kamera og en mer realistisk tilnærming. Men igjen så er filmen basert på en ungdomsroman, og da bør man forvente seg mange sentimentale og melodramatiske øyeblikk. Hva jeg synes kunne ha vært annerledes i forhold til handlingen er at vi kunne ha fått et bedre innblikk i Gus’ fortid, spesielt hans tidligere forhold med en annen kreftsyk jente. Jeg syns at rollebesetningen var bra utvalgt, med unntak av Willem Dafoe i rollen som forfatteren Peter van Houten, som jeg ikke syns lignet noe særlig på karakteren fra boken og heller ikke hadde den samme avskylige framtoningen som en fordrukken forfatter.
Det er Shailene Woodley som virkelig bærer hele filmen med hennes mesterlige skuespillerprestasjon. Med en gang jeg fant ut at det var Woodley som skulle spille Hazel, syntes jeg at de virkelig hadde truffet spikeren på hodet. Etter å ha sett henne i The Spectacular Now var jeg overbevist om at hennes opptreden i The Fault in Our Stars skulle bli hennes beste prestasjon til nå. Det hadde jeg absolutt rett i, i hvert fall har hun en mye større og sentral rolle enn i tidligere filmer. Hun har en spesiell naturalistisk tilnærming i hennes prestasjoner. Hun er den perfekte ”girl next door”. Jeg gleder meg til å se mer av henne, og hvordan hun kommer til å takle mer voksne roller.
The Fault in Our Stars er sammen med filmer som The Perks of Being a Wallflower og The Spectacular Now del av en rekke ungdomsfilmer den siste tiden som kan virke som gjennomsnittlige sentimental ungdomsståreperse, men som er i stand til å gjennomføre det på en god måte, via godt skuespill og en dyster undertone. Dette er ikke filmer om ungdommer som opponerer seg mot sine foreldre, men som heller er beretninger om ungdom som må ta et oppgjør med seg selv.
Konklusjonen er at selv om filmen kan virke som en tåreperse kun beregnet for ungdommer, er det umulig å ikke la seg rive med av de fantastiske skuespillerprestasjonene. Og så klart er det jo lov til å felle en tåre når det står om liv og død, selv om filmen i noen tilfeller kunne ha tonet dette ned litt. Alt i alt er The Fault in Our Stars en solid ungdomsfilm og en brukbar filmatisering av John Greens roman.
