The Imitation Game – Regi: Morten Tyldum – Black Bear Pictures / Bristol Automotive – 1 t. 54 min.
Vi følger Alan Turing (Benedict Cumberbatch) og hans nøye utvalgte medarbeidere i kampen mot klokka, i det de jobber på spreng for å finne en måte å knekke enigmakodene til tyskerne under andre verdenskrig. Vi får underveis se tilbakeblikk på Turings liv som ung gutt, og forholdet til bestevennen hans, Christoph – som også blir navnet på hans maskin. Filmen tar for seg Alan Turing som person, skapelsen av forløperen til datamaskinen og relasjonene innad i gjengen som skal løse problemet.
I det jeg satt meg i kinosetet for å se dette tungt markedsførte beistet av en film, hadde jeg høye forventninger. Det at jeg nå skal se en film om forløperen til en maskin som er så hardt planta i samtiden, må være svære greier. Etter hvert innser jeg at det her er bare enda en av de klassiske Hollywood-filmene som pumpes ut. Det skal ikke skyves under teppet at det var fantastiske skuespillerprestasjoner av både Cumberbatch og Keira Knightley, men ærlig talt, vet jeg hva som er greia hele veien…
Historien blir gjennomført helt knirkefritt, men det er også noe av det som gjør at filmen er helt ålreit. Ikke noe mer. Filmen treffer akkurat der den skal, den følger helt eksakt de grunnreglene som ble satt en gang i tida. Men, er det én ting den skal ha, så er det at den er en fantastisk mal for neste generasjons Hollywood-regissører.
Selv om jeg ikke var dødsfornøyd med den filmen her, så koste jeg meg da jeg så den. Ikke så mye, men nok til at jeg syns det var en god kinoopplevelse. Den ene delen som tok for seg Turing som person og den andre delen som tok for seg arbeidet med å ferdigstille maskinen, hadde et godt driv. Det var hele tida et sekundært, og et primært, fokus som komplementerte hverandre og holdt hendene mine svette og spenningen i gang.
Jeg syns det er trist at en så spennende fyr som Alan Turing, og hans historie, blir produsert av Hollywood. Men kanskje en historie som denne må fortelles så krystallklart som overhodet mulig, når den er såpass viktig. Alt i alt så var det en fin kinoopplevelse, og jeg anbefaler dere lesere å gå å se den. Se på den som en fin biografi, ikke som en god film. Da vil du nok kose deg.
