“The Last Forest” går dypt i samfunnet på Yanomami-folket, et urfolk i Amazonas, på grensen mellom Venezuela og Brazil. Vi får et innblikk i deres levemåte, kultur, tro, og hvordan de håndterer dagens vansker samt hvordan den tidligere har vært.
Filmen er veldig innlevende og oppslukende, man føler seg nesten som en del av stammen, og man tar inn den vakre naturen effektivt og godt. Mye av dette er takket kombinasjonen av både håndholdt kamera og droneskudd som viser til et uberørt men levende landskap, men lyden er det som man virkelig biter seg merke i. Regnskogen er fullt av liv, så selv om folkene tidvis ikke sier noe er scenene likevel aldri stille. Fuglekvitter, elver, og innsektsliv bidrar til dette rike lydsporet, noe som kan være prima ambientslyder å studere til.
Et stort pluss i boka er også det at filmen ikke lar seg benytte av noen engelskspråklig forteller eller noe annet språk enn de innfødtes. Dette bidrar til innlevelsen man får av filmen, i tillegg til at man får følelsen av et ordentlig, ufiltrert møte mellom Yanomami og kamera. De er håndtert med en dyp respekt, og både kulturen og troen deres er veldig fascinerende selv om den er uortodoks for mange.
Når man i etterkant av å ha blitt lært om Yanomami-folket får vite i filmens sluttscener hvor forferdelig de er behandlet av fremmede prospektere, skjønner man tittelen på filmen, og hvorfor skogen og kulturen må bevares, koste hva det koste vil. Et vakkert folk som vil ivareta deres område.
Jeg kommer ikke på noe direkte feil med filmen, men likevel er den ikke helt utsøkt. Den kom og gikk litt, og jeg er usikker på hvorvidt den blir å sitte i meg. Den er heller ikke noe spesielt lang, med bare noen å 70 minutter som spilletid.
The Last Forest er en kompetent og fin film. Den gir et godt innblikk i en kultur man kanskje ellers ville vært uvitende om. Den er verken banebrytende eller årets film, men på ingen måte angrer jeg på å ha sett den.
"The Last Forest": regissert av Luiz Bolognesi. Spilletid 77 min. 2021. Film Fra Sør.
