På tidlig 60-tallet, da den kalde krigen satte spenninger for oss alle, finner vi CIA-agenten Napoleon Solo (Henry Cavill) og KGB-agenten Illya Kuryakin (Armie Hammer) som bitre fiender etter at Solo hjelper Gaby (Alicia Vikander) å flykte fra Øst-Berlin. Situasjonene tilspisser seg og de to agentene må samarbeide for å stoppe en internasjonal organisasjon som jobber med spredningen av atomvåpen, og Gaby har familiebånd til denne organisasjonen.
The Man from U.N.C.L.E. er basert på TV-serien fra 60-tallet med samme navn. TV-serien var til og med delvis skapt av Ian Fleming, mannen bak James Bond, og det synes veldig godt på stilen. Vi transporteres inn til en frisk 60-tallsverden, i flotte europeiske byer. Den består av flere kjennetegn vi ser i italiensk krimfilm på 60-tallet og de har nailet det helt ned til skrifttypen. Dette er en av de filmene hvor kostyme, musikk og lyd tar kaka. Svak saksofon i Bossa Nova-rytme. Alkohol og fargesprakende mote. Kjappe one-liners og utenlandske bad guys. Alt er helt porno og minnet meg særdeles om animasjonserien Archer. Ikke rart når Archer låner mange elementer fra The Man from U.N.C.L.E., den originale TV-serien.
Selv om man sitter med en god følelse under filmen, legger man merke til at ting ikke helt sitter. Guy Ritchie er kjent for sin stilistiske regi og gir oss et fantastisk verk, men den har en struktur som lider av mange problemer. Det er få karakterutviklinger, viktige karakterer får for lite tid i søkelyset, mens andre får kjedelig mye. Og noen ganger lurer man virkelig på når klimakset kommer. Mannen til Victoria blir nesten glemt i det hele, selv om han er en viktig del av puslespillet og Hugh Grant bare forsvinner. Det er i tillegg mange tvister og avsløringer, som minner mye om den romantiske og humoristiske thrilleren Charade (1963), men utførelsen er tam og repeterende. Hvorfor skal vi få scener hvor en karakter gjør en kul og subtil spionhandling og deretter må få forklart hele gangen i denne handlingen, for å legge vekt på hvor kult det egentlig var?
Noen ganger kan en stor re-write snu en dårlig film til et mesterverk. The Man from U.N.C.L.E. har hatt 12 til 14 ulike manuser og har vært i et produksjonshelvete siden rettighetene ble kjøpt opp i 1993. Ja, du leste riktig. 1993! Folk som Quentin Tarantino og Steven Soderbergh har vært knyttet opp mot prosjektet, og enda flere manusforfattere har prøvd å klekke ut denne historien. Guy Ritchie prøver så hardt han kan, men de tydelige arrene fra tjue års med lunken arbeid synes.
Flotte spy vs. spy-vibber, kostyme, musikk og nydelig estetikk gir meg en god opplevelse av The Man from U.N.C.L.E., og jeg vil gjerne se potensielle oppfølgere i dette universet Guy Ritchie har skapt. Jeg liker sjeldent å bruke uttrykket, men filmen er stil over substans. Vær så snill og jobb mye mer med historien neste gang.
The Man from U.N.C.L.E. – Regissert av Guy Ritche; skrevet av Guy Ritchie og Lionel Wigram; med Henry Cavill og Armie Hammer.
Spilletid: 1 t. 56 m. Land: USA/Storbritannia. Premiere: 4. september 2015. Aldersgrense: 12 år.
