Sam Ali er en syrisk flyktning i Lebanon. Han blir funnet vandrende rundt på kunstutstillinger for å få tak i den gratis maten som er lagt ut der. Det er på en av disse utstillingene han får en stor mulighet. En av verdens største kunstnere, belgiske Jeffrey Godefroi, spør Sam om han vil ha ryggen hans tatovert for å være en del av kunstsamlingen til Jeffrey. Sam aksepterer i et håp om at dette gir han mulighet til å få et visa, og kunne reise med Jeffrey til Belgia for å bli gjenforent med hans store kjærlighet Abeer. Problemet Sam ikke hadde forutsett, er at med denne tatoveringen på ryggen, er han ikke så fri som han håpet. Han er nå blitt et levende kunstverk verdt mange millioner euro.
The Man Who Sold His Skin er regissert av Kaouther Ben Hania, en regissør fra Tunisia. Med denne filmen klarte Ben Hania å gi Tunisia sin første Oscar-nominasjon noensinne i kategorien “Beste Internasjonale Film”. Filmen ble først vist på filmfestivalen i Venezia i 2020, hvor den ble nominert til beste film og for beste skuespiller, en pris som hovedrollen Yahya Mahayni vant og tok med seg hjem.
Midtpunktene i filmen er som sagt hovedrollen spilt av Yahya Mahayni som gjør en mesterlig jobb i rollen som Sam Ali. Bi-rollene i filmen gjør også en solid jobb, men det er vel egentlig bare Dea Liane i rollen som Abeer som får tid til å skinne utenom Mahayni selv. Utenom skuespillerprestasjonene er filmen meget vakkert filmet. Kamera-arbeidet er veldig bra gjennomført, og i samspill med til tider vakker musikk komponert av Amine Bouhafa, blir filmen en fryd for både øyne og ører. Historien er også sterk i store deler av filmen, og jeg ble investert i handlingen.
Selv om store deler av filmen fungerer bra, finner jeg store problemer også. Først og fremst, manuset i filmen føles ganske svakt, mange scener blir urealistiske og det kan dra publikum ut av situasjonen som blir vist. Dette vises spesielt mot slutten av filmen. Dessverre er jeg nødt til å konkludere med at filmen har kanskje den dårligste slutten siden Game of Thrones sesong 8. I løpet av de siste 20 minuttene inntreffer et samlepunkt på alt det som filmen gjør dårlig. Manuset, redigeringen og generelt hele historiefortellingen svikter, og gir publikum en veldig lite tilfredsstillende avslutning, noe som er trist ettersom filmen har en sterk historie som hadde fortjent mye bedre.
Siste lille småpirk, i en scene mot slutten av filmen er det en situasjon som innebærer en bombetrussel. Mange mennesker løper vekk fra stedet i redsel, men jeg fikk øye på en kvinnelig statist, som løp med et stort smil og latter hele veien. Jeg synes dette var morsomt, og jeg velger å tro at denne scenen ikke var ment til å være morsom, så dette er nok noe filmskaper har oversett, som er veldig synd.
The Man Who Sold His Skin er en sterk film med mange triste og vonde scener som treffer publikum bra. I tillegg så er det en teknisk bra film, den ser og høres veldig bra ut, så hvis du vil kose deg med vakre shots, fin musikk og en sterk historie så er dette filmen for deg. Men stopp filmen etter 1 time og 20 minutter for best opplevelse.
The Man Who Sold his Skin: regi Kaouther Ben Hania. Med Yahya Mayani, Dea Liane, Monica Belucci. 2020, 1t 44 min. Premiere 01.10.2021.
