The Quiet Ones – Regi: John Pouge – Hammer Film Production – 1 t. 35 min.
En person sa en gang til meg (det kan ha vært en professor) at skrekkfilm er den enkleste filmen å lage, men den vanskeligste å gjøre bra. Oppskriften er der, men filmene mangler ofte det lille ekstra som får de til å skille seg ut fra mengden.
I The Quiet Ones følger vi studenten Brian (Sam Clafin) som melder seg frivillig til å dokumentere et ekspriment hvor professoren Joseph (Jared Harris) prøver å forklare “sykdommen” til jenta Jane (Olivia Cook). Etterhvert begynner det å skje ting som er vanskelige å forklare, og mystiske tegn og hendelser skjer i øst og vest.
Som man kanskje kan hente ut fra den korte beskrivelsen jeg ga der oppe, så er det svært lite nytt i plottet til The Quiet Ones, og det er dessverre svært lite å hente i resten av filmen. For å komme litt tilbake til det at skrekkfilm er enkelt å lage. Oppskriften er klar. Det er flere tusen filmer som følger den. Du har den gamle Oxford-professoren som nekter å innse at det er noe overnaturlig som skjer, du har den naive hovedpersonen som er snillheten selv, du har den blonde løslupne jenta og muskelene (denne gangen representert av en ingeniør, sant nok).
Alle slags troper og klisjeer er brukt i denne filmen, så en kjentmann i sjangeren vil nok neppe bli særlig overrasket over hva som kommer til å skje. At filmen i tillegg tror den blir skummlere med høye lyder og såkalte “jumpscares” gjør det ikke bedre. Den hopper også mellom forskjellige perspektiver. Kameraet til Brian skal gi en form for “found footage”-følelse, men så fort vinkelen blir rar, hopper vi tilbake til å være en flue på veggen. Filmen hadde uten tvil lønnet seg med å velge kun en måte å fortelle historien på. Det er vanskelig å tro at selskapet, Hammer Film, blant annet står bak The Woman in Black (2012), noe som gjør det enda mer uforståelig at de har produsert denne tidvis snorkefesten av en film.
Det er lett å se hvorfor denne filmen har fått premiere så nært Halloween, for den hadde neppe trukket folk på kino på noe annet tidspunkt på året. Er man på jakt etter en god grøsseropplevelse vil jeg anbefale å finne noe annet enn denne, helst noe man faktisk blir skremt av.
