Da jeg i niende eller tiende overhørte en i klassen min snakke om en film som hadde gjort henne så redd at hun ikke klarte å gå rundt i huset sitt alene på to uker, ble jeg nysgjerrig og spurte hvilken. Hun svarte med å si at The Strangers hadde skremt henne såpass og at det absolutt var en must-see. Det var på den tiden jeg begynte å utforske skrekksjangeren og det tok litt over et år før jeg satte meg ned for å se den. Selv om jeg måtte se den på dagtid med gardinene åpne og lyset på, skuffet den absolutt ikke.
Ettersom slutten var litt åpen for å lage en oppfølger og den kom ut i 2008 så tenkte jeg at oppfølgeren burde ha kommet da jeg så den bare knappe 3-4 år tilbake. Til min skuffelse hadde den ikke det, og det hadde vært rykter om en oppfølger siden 2008.
Men nå. 10 år senere har oppfølgeren endelig kommet. Etter årevis med rykter og forhåpninger, er den faktisk her. Og til å være en oppfølger, så skuffet den ikke.
Filmen The Strangers: Prey at Night åpner med en av mine favorittsanger, Kids in America av Kim Wilde, og vi ser en stille gate. Sakte ruller en pickup opp langs veien og stopper ved siden av en avkjørsel. Samtidig kommer teksen “based on true events” (mer om det senere). Vi ser kun konturene på figurene sittende i bilen, men det er lett for en som har sett den første filmen å forstå at dette er Man in the Mask (Damien Maffei), Pin-Up Girl (Lea Enslin) og Dollface (Emma Bellomy). De kjører opp avkjørselen og stopper foran en hustrailer.
Ikke lenge etter møter vi familien handlingen baserer seg rundt. Den barnslige og litt konfliktskye faren, Mike (Martin Henderson), dominante mor, Cindy (Christina Hendricks), den uengasjerte og distanserte datteren som skal begynne på kostskole, Kinsey (Bailee Madison), og den All-American broren, Luke (Lewis Pullman). De skal kjøre til kostskolen og få Kinsey etablert, men må overnatte på trailerparken til noen kjente (venner/familie?? fikk ikke med meg helt). Når de kommer frem til Gatlin Lake er det helt forlatt og på kontoret ligger en nøkkel og en lapp til hvilken hustrailer familien skal bo i over natten. Det oser dårlig vibes allerede her.
De kommer seg til traileren og det tar ikke lang tid før det banker på døren. Utenfor står en jente som spør etter Tamara. Hittil har vi ikke fått vite Kinseys navn, så det kunne vært henne, men dersom man har sett den første så vet man at dette er det the Strangers spør om før de invaderer hjemmet ditt. De svarer at det ikke er noen her ved det navnet og hun går sin vei. Etter dette lager Kinsey en scene og stikker av, noe som får foreldrene til å sende broren etter henne. Mens han prøver å hente henne inn igjen, banker jenta på igjen og spør etter Tamara igjen. Mike og Cindy blir urolige og tilbyr å ringe noen. Jenta går igjen, og det er her de bestemmer seg for at noe er galt.
Selv om jeg har så lyst til å skrive mer om hvordan filmen åpner og utfolder seg, så er ikke dette en analyse, men en anmeldelse, så jeg må ta meg litt i nakken. Filmen fungerer absolutt på egenhånd, men den har en mer spesiell stemning over seg når du har sett den første.
Før jeg så filmen så krysset jeg fingrene og ba til gud om at filmen ikke var dårlig, slik et mangfold av oppfølgere pleier å være. Da positive anmeldelser er mye morsommere og lettere å skrive er jeg veldig glad for at filmen viste seg å være så bra som den var. Den var intens og holdt meg på kanten av setet meste av filmen. På et punkt tok jeg meg i å skifte posisjon kvikt for å dirigere oppmerksomheten 100% mot skjermen og handlingen.
Konseptet med et inbrudd er utrolig skremmende i mine øyne. Teknisk sett kan det skje når som helst, og det er en frykt som sitter og gnir seg i hendene i bakhodet gjennom hele filmen. Det er en veldig sjelden hendelse i Norge, men selv om det ikke skjer her, så er det en stor frykt for amerikanere (og det er lett å se hvorfor hvis man tar en titt på dagens samfunn og hendelser, kanskje spesielt på andre siden av dammen). Personlig så tenker jeg det kunne skjedd her også. I alle fall med tanke på at det har vært flere hendelser i studentbyen min hvor uvelkomne har tatt seg inn på rom og sett personer sove, sneket seg rundt i fellesrommene og bare blitt sett vandrende rundt i gangene.
Mange er interessert i filmene på grunn av deres grunnlag på å være basert på ekte hendelser, men hvis du leter etter en ekte case hvor noe liknende tok plass, så må du enten lete lenge eller velge å ha et litt bredere blikk på sakene. Den nærmeste saken som kunne likne Prey at Night blir kanskje “The New Hope Plantation Murders”, noe du selv kan velge om du vil sette deg inn i, men det er muligens det nærmeste du vil komme en ekte case hvor handlingen har skjedd.
Ved flere anledninger har Bryan Bertino, regissøren til den første filmen og medskribent til denne filmen, sagt at The Strangers er løst basert på en hendelse som skjedde da han var mindre og alene hjemme med søsteren sin. Det kom noen fremmede og spurte etter noen som ikke bodde der, men det var bare for å sjekke om noen var hjemme. Disse folkene ville bryte seg inn der ingen var hjemme, men det er Bertinos fantasi som har skapt The Strangers. Prey at Night er i såfall basert på den første filmen, som igjen er basert på en fantasi, og dermed veldig lite sannhet i “based on true events”. For min del er det greit å si basert på en ekte hendelse, for det betyr at det ikke er en filmatisering av en hendelse, noe som i mine øyne er en helt annen sak.
Jeg er utrolig glad for at denne filmen ble såpass bra som dette. Ved flere anledninger skvatt jeg ut av setet mitt, og jeg som tar notater på mobilen (jeg sitter bakerst med lavest mulig lysstyrke, så det bør ikke plage noen om det er et bekymringsmoment) skvatt så hardt under en scene at jeg klarte å kaste den rett opp i ansiktet mitt. Dersom jeg blir redd betyr det at det er en vellykket skrekkfilm, og denne har definitivt klart seg veldig godt. På veien ut kikket jeg over skulderen hele tiden og hadde en uggen følelse.
Jeg syntes derimot at dersom en 3’er kommer på bordet, så bør det ikke baseres rundt noen av disse karakterene og heller handle om copycats (som f.eks. i Jigsaw), men det er bare en personlig mening. Virkelig en film verdt å se om du har sett den første og elsket den, eller om du bare vil ha en god skrekkfilm som får deg til å gå raskere og låse alle dører bak deg.
The Strangers: Prey at Night – regissert av Johannes Roberts; skrevet av Bryan Bertino og Ben Katei; med Christina Hendricks, Bailee Madison, Martin Henderson, Emma Bellomy, Lewis Pullman. Lengde: 1 t. 26 min. Land: USA Premiere: 9. mars 2018. Aldersgrense: 15 år .
