Darren Aronofsky har sammen med skuespiller Brendan Fraser skapt en film om en mann med ekstrem overvekt som har isolert seg fra omverden. Tunge traumer, skam og selvødeleggelse er stikkord for denne filmen. Fraser er endelig tilbake igjen på skjermen i en rolle han kan være stolt av.
I “The Whale” er Fraser sin karakter, Charlie, alltid optimistisk. Selv når kroppen begynner å takke for seg. Han er nemlig ekstremt overvektig og har problemer med å komme seg rundt i sin egen leilighet. Han får hyppig besøk av sykepleier og venninne Liz (Hong Chau). Hun hjelper han med det meste da han er blitt så stor at han ikke får gjort mye selv. Charlie blir sittende inne i leiligheten sin hele dagen som han fyller opp med å jobbe som engelsklærer over video-undervisning. Han er dypt engasjert i jobben sin og vil det beste for elevene sine. Samtidig skammer han seg over hvordan han ser ut og lyver til dem om at kameraet hans er ødelagt slik at de ikke får se hvordan han ser ut.
Til tross for skammen, klarer han ikke å la være å hive innpå fritert kylling. Vi skjønner etter hvert mer og mer hva som bunner i Charlies selvødeleggelse. Charlie prøver også å bygge et forhold til datteren sin (Sadie Sink), som tilsynelatende hater alt og alle. Det eneste han vil er å vite at datteren skal bringe noe godt inn i verden, selv om han ikke har vært der for henne.
The Whale er basert på et teaterstykke under samme navn av Samuel D. Hunter som også har skrevet manuset til denne filmen. Samarbeidet mellom Aronofsky og Hunter har tydelige likheter med hvordan stykket ble gjort på teaterscenen. Så og si hele filmen foregår i leiligheten til Charlie. Kanskje noen vil mene at filmen lukter for mye av teater, men valget av å filme alt på et sted forsterker i min mening isolasjonen karakteren har påført seg. For meg ga det filmen et sterkere inntrykk. Dersom Aronofsky skulle ha lekt seg med historien og tatt kreative og spenstige valg, frykter jeg at fortellingen hadde forsvunnet i støyet.
For denne filmen er bevegende. Det er rørende å se hvordan Fraser er tilbake igjen på skjermen i en noenlunde slitt forfatning, men som heldigvis ikke har glemt sine skuespillerkunster. Det er vanskelig å la være å tenke på hans egen historie av å bli urettferdig behandlet av Hollywood og hvordan det påvirket hans psyke. Filmen er gjort enkel, men kraftfull. Noen ganger er det enkle det beste. Skuespiller-ensemblet gjør en god sammenlagt jobb, men det skal nevnes at Fraser og Chau var de to som skinte mest etter min mening. Samhandlingen mellom disse to var rørende, sår og vakker.
Det er en trist film som tar opp tunge temaer, blant annet hvordan psyken og spiseforstyrrelser henger sammen. Den tar opp det vonde forholdet mellom en datter og far, og følelsen av å bli forlatt og etterlatt. The Whale vil ikke bare være tragisk og trist, men vil vise at Charlie er ikke bitter, lei seg eller kynisk over hvordan livet hans er blitt. Han holder motet oppe og er medfølende og varm til filmens slutt. Dette er en film som anbefales dersom du synes synd på deg selv. Det er mye lærdom i hvordan Charlie takler traumene sine.
"The Whale" regissert av Darren Aronofsky. Med: Brendan Fraser, Sadie Sink, Hong Chau. Spilletid: 1 time og 56 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 12 år. På kino: 3. mars.
