Selv om han har vært en superstjerne med imponerende repertoar lenge, ble hans allsidighet sementert da han opptrådte som Ken i storfilmen Barbie som knuste flere rekorder i billettluka denne sommeren. Han vant publikum med sin musikalske sjarm ved flere anledninger, han var stoisk actionhelt med humor i andre tilfeller, og han banet vei inn i redaksjonens hjerte. Da er det selvfølgelig på sin plass å dedikere en liste til Ryan Gosling, vårt Canadiske idol.
10. First man (2018) Regi av Damien Chazelle
Etter Damien Chazelle’s storsuksesser Whiplash og La La Land, ble First Man mannens første kommersielle middelmådighet, tross meget god kritikk. Filmen handler om Neil Armstrong turbulente liv på vei mot måneerobringen i 1969.
Blant grunnene til at astronaut ikke ble en like stor suksess som trommis og skuespiller + pianist er at tematikken ikke nødvendigvis gir rom for at Chazelle kan utøve sin ekstravagante og musikalske stil til det fulleste. Samtidig er det noe behagelig i First Mans nøkternhet, og jeg liker denne siden av Chazelle veldig godt også.
I tillegg får vi dra nytelse av Justin Hurwits’ musikalitet her også, der han komponerte et tema som jeg mener virkelig er blant dette årtusenets bedre og mest minneverdige (selvom det nok blir litt overbrukt i filmen).
Filmen spiller virkelig på styrkene til Ryan Gosling, som da spiller Armstrong. Han er kortfattet og stoisk, og får bruke ansiktskuespillet sitt (som han er blant de beste i verden på) for alt det er verdt. Han har også en passende motpart i Claire Foy, som er intens og sterk.
Hvis du er Chazelle -eller Gosling-fan, men har unngått First Man grunnet lave ratings eller sjangeren, er det bare å skjerpe seg og «get to it»! Kan også nevne at den lever i et ganske likt landskap som en viss biografisk bombe som ble sluppet i år, der de begge har effektiv og buldrende montasje-stil, samt en eksistensiell og engstelig stemning.
9. The Big Short (2015) Regi av Adam Mckay
“Truth is like poetry. And most people fucking hate poetry.”
The Big Short er en film som ingen forstår. I hvert fall ikke de fleste. Filmen handler om noen få Wall-Street-bankierer og investorer som mot alle odds begynner å vedde mot økonomien og boligmarkedet i opptakten av finanskrisen. Selv om økonomi er et vanskelig og ofte uforståelig tema, og med begreper som mortgage bonds, subprimes og CDOs som gjør det enda vanskeligere å forstå, er The Big Short fortsatt en av de mest spennende og interessante filmene i de siste årene.
Filmen er laget av Adam McKay (Vice, Don`t Look Up) og det betyr at den blir kreativ: cutaway-scener til kjendiser som Selena Gomez og Margot Robbie som forklarer begreper ifinansverden og dermed bryter den fjerde veggen som gjør at tilskueren blir trukket inn i filmen. Samtidig kombinerer McKay Ryan Goslings fortellerstemme med kreative montasjer, en dokumentaraktig stil og en rekke kjente skuespiller som Christian Bale, Steve Carrell og Brad Pitt i hovedrollene. Rollebesetningen briljerer med å fremstille eksentriske karakterer som virker litt mer menneskelig enn alle andre i denne allerede kalde og uforsonlige finansverdenen. Filmen produserer en lignende atmosfære som Martin Scorsese i The Wolf of Wall Street, men uten glans, glamour og overflod, og klarer dermed å vise den bitre realiteten og innflytelsen av Wall-Street i hverdagen vår.
The Big Short overbeviser med kreative virkemidler, en god spenningskurve og interessante karakterer, og klarer dermed å overdøve en ellers vanskelig å forstå hendelse med originalitet, vittigheter og en rekke kjente rollebesetninger.
av Fynn Hofmann
8. The place beyond the pines (2012) Regi av Derek Cianfrance
“The Place Beyond the Pines” er en spennende og dramatisk krimfilm der vår gullgutt Ryan Gosling får god hjelp fra dyktige aktører som Bradley Coopet, Eva Mendes, Mahershala Ali og Ray Liotta.
I The Place Beyond the Pines følger vi Ryan Gosling når han spiller en ex-stuntmann som tyr til kriminalitet når han begynner å rane banker for å forsørge for sin ex og deres baby. Den ferske politimannen Avery gjør alt han kan for å fange den talentfulle bankraneren, men han skal snart finne ut disse ranene bare er starten av hans problemer.
Dette blir muligens litt upopulært og si, men jeg kjører på uansett. Ryan Gosling i “The Place Beyond the Pines” er Ryan Gosling på sitt kuleste. Det lyset håret kombinert med kroppen full av tatoveringer når han kutter svinger og bryter alle fartsgrenser på sykkelen er så konge. Ja, han kommer selvfølgelig med verdensklasse skuespill i denne filmen også, men la meg bare få ha det gøy med Ryan Gosling som en av tidenes råeste bankranere.
“The Place Beyond the Pines” er ikke bare et enormt Gosling show, det er og en veldig bra film. Filmens manus er utrolig sterkt, og jeg kan trygt si at historien går langt dypere en hva man kan forvente. Kombiner dette med bra regi, brilliant kamera og kule stunt så for du en film som er veldig lett å like. Visst du ikke har sett “The Place Beyond the Pines” så er det bare en ting du må gjøre; Få stuntmann-bankraner Ryan Gosling på skjermen til din neste filmkveld!
av Truls Hustad
7. Crazy, Stupid, Love (2011) Regi av Glenn Ficarra og John Requa
Trenger du en feel-good rom-com/buddy komedie med en Ryan Gosling i toppform i spissen? Da er dette filmen for deg. Denne filmen har en imponerende rolleliste bestående av (selvfølgelig) Ryan Gosling, Steve Carell, Emma Stone og Julianne Moore.
Crazy, Stupid, Love. er teknisk sett en film om Cal Weaver (Steve Carell) og hvordan han reagerer på en overraskende skilsmisse – men livet hans forandres for alltid når han møter Jacob (Ryan Gosling). Sorry to break it to you, men nei, det er desverre ikke Cal og Jacob som blir sammen i denne filmen. Cal og Jacob er tilsynelatende veldig forskjellige – Cal vil fortsette å være gift, som før, og har ingen naturlig sjarm med damene; Jacob derimot, har ingen problemer med dette (ikke så rart, siden det er Ryan Gosling).
Kontrasten mellom karakterene og deres unike vennskap er morsomt, sjarmerende og litt forstyrrende. Jacob lærer Cal å plukke opp kvinner, men når Jacob møter Hannah (Emma Stone) begynner han å revurdere livsstilen sin. Dette er Gosling og Stone sin første film sammen, og i likhet med La La Land har de en naturlig kjemi og komikk mellom seg. Og bare vent til du når ca 1 time og 25 min inn i filmen – det er en veldig bra scene.
6. Blue Valentine (2010) Regi av Derek Cianfrance
Blue Valentine handler om forholdet til Dean (Ryan Gosling) og Cindy (Michelle Williams). Forholdet deres blir utforsket og fortalt brilliant ved utnyttelse av fortid og nåtid i et harmonisk framdriv. Hvor vi ser hvem de var, men viktigere: hvem de nå har blitt.
Blue Valentine er mulig Ryan Gosling på sitt beste. Potensielt ofte glemt eller mindre verdsatt i hans karriere, står han i den doble rollen som Dean. Regissør Derek Cianfrance presset Gosling og co-stjerne Michelle Williams til det ekstreme i denne filmen. Hvor han i teorien fikk de til å leve ut rollene. Både ved å foregå opptak i forveien for flashback scenene, og hvor Gosling og Williams senere i innspillingen bodde sammen og videre ble utfordret til å utvikle et naturlig knivende forhold. Ingenting skal tas bort fra Michelle Williams sin fantastiske opptreden i Blue Valentine, men vår herlige Gosling stjeler showet her også. Likevel ikke på «kjekkas-måten» han hadde blitt kjent for. Heller ved en dypt imponerende og rørende opptreden som både Gosling sin egen fortid som ungkar og sjarmør, men mer interessant som Deans nåtid som en familiefars sakte glippende tak på det han har opparbeidet med blod, svette og tårer.
Filmen er alene hjerteskjærende, mye grunnet Gosling. Men også på grunn av en fantastisk historie fortalt på et enda bedre vis. Men igjen, hederen lander hos Gosling for meg. Hjertestjeleren utvikler seg her til å også bli hjerteknuseren.
Regissør Cianfrance og Gosling jobbet sammen senere på The Place Beyond the Pines (2012), og skal jobbe sammen igjen på The Wolfman (TBA). Noe jeg (og antageligvis mange andre) gleder meg utrolig til å se. Men jeg tror personlig at Blue Valentine kommer til å bli sett tilbake på i lang tid fremover, og forhåpentligvis fortsatt få den æren og hederen den fortjener.
av Truls Jensen
5. The nice guys (2016) Regi av Shane Black
På 1970-tallet befinner vi oss i solfylte Los Angeles, vår mann Ryan Gosling spiller Holland March, en privatdetektiv som har falt på harde tider, men som fortsatt prøver å stå på for sin datter, når en pornostjerne dør blir han hyrt inn av hennes tante som fortsatt tror hun er i live, gjennom dette kommer han på sporet av Amelia. Vår andre hovedrolle i Russell Crowe spiller Jackson Healy, en tøffing til leie, han blir hyrt inn av Amelia for å stoppe to karer som følger etter henne. Healy går først etter March, men etter de finner ut at det er noe mer på gang må de slå seg sammen for å løse mysteriet om pornostjernen, den nå forvunnede jenta og noe enda dypere.
The Nice Guys bringer oss en morsom buddy-cop film med flotte opptredener fra noen veldig talentfulle skuespillere, vår mann Ryan Gosling og Russell Crowe spiller rollene sine til et punkt og prikke. Datteren til Gosling sin karakter Holly March, spilt av Angourie Rice, gir en overaskende bra opptreden og faktisk alle karakterene vi møter gjennom filmen er spilt av kompetente skuespillere fra Matt Bomer til Keith David, og alle leverer på en stor måte i sin opptreden. Regien til Shane Black er også på plass her, han er flink på å vikle inn action på en bra måte i manuset og det er veldig sant her. Musikken bringer oss en flott 70-talls vibe med Kool and the Gang og Earth Wind and Fire regjerende på radioen.
Alt i alt bringer The Nice Guys en veldig morsom filmopplevelse med flott regi, skuespill, historie og musikk, den er selvfølgelig et must for folk som liker å se Ryan Gosling på lerretet men også for de som bare har lyst på en actionkomedie å bli investert i.
4. Barbie (2023) Regi av Greta Gerwig
Uansett hva man synes om Barbie (2023) så kan man ikke benekte én ting: Ryan Gosling er en stjerne i den, og stjeler showet til en viss grad. Han spiller én av mange “Kens”, og har en forelskelse for vår hovedperson Barbie. Gjennom filmen blir han feilinformert om hva patriarkatet handler om, nemlig en verden styrt av menn og hester. Han etablerer sin versjon av et patriarkat i “Barbieland”, noe som starter en av filmens flere konflikter.
Rollefiguren Ken er en av Ryan Goslings mindre seriøse og mer komiske roller. Indirekte og direkte vitser får fram dette, men humoren oppnås mest i å spille på hvor patetisk og dum han er. Han tolker kroppsspråk helt feil, han misforstår den ekte verden, han tøffer seg. Flere av de morsomste øyeblikkene med Ken oppsto av ren improvisasjon av Gosling.
Samtidig så utvikles Ken på en relativt søt måte. Han går fra å være nærmest besatt av Barbie, til å så forsøke å gjøre henne sjalu, til å på slutten klare å innse at han kan være en egen mann, et eget individ, uten henne. De kan være bare venner uten at han føler seg som for lite, og at han innser dette fremstilles med en ikonisk t-skjorte med teksten “I am Kenough”. Det er sant, Ken is enough. Mer enn nok faktisk, han stjeler tross alt showet.
3. Drive (2011) Regi av Nicolas Winding Refn
2011s Drive er ikke bare den ultimate “literally me” filmen, men en spennende, uforutsigbar, og rett og slett kul action-thriller.
Det er ikke rart at mange assosierer Ryan Gosling mest med denne filmen. Han eier hvert øyeblikk han er på skjermen, og lik Clint Eastwood sin “Man with no name” persona, skaper med nesten ingen ord en ikonisk og gripende hovedperson.
Historien har en spennende oppbygging, der første halvdel er saktegående og reservert, men etter et sjokkerende vendepunkt midt i filmen blir en underholdende og sjokkerende brutal voldsfest. Men klarer også å ha rolige og tankevekkende øyeblikk mellom all volden.
Det som gjør filmen virkelig fascinerende er hvordan publikum vet så lite om Gosling sin karakter, og lar seerne selv spekulere om livet hans før filmens handlinger. Siden han går fra å være en stille, hyggelig, og nesten litt klein stuntsjåfør og bilmekaniker, som hjelper ut naboen sin Irene og hennes sønn, Benicio, til en nådeløs og skremmende uforutsigbar kaldblodig morder, etter Irene sitt liv er i fare.
Men det som gjør filmen så engasjerende, er ikke egentlig historien, men hvordan den ble presentert. Siden det filmen mangler i dialog, gjør den opp for med fantastisk kamerabruk og presis og stilig lyssetting, noe som klarer å styre handlingen på en høyst imponerende måte. Og man kan ikke snakke om Drive uten å nevne den fantastiske musikken, som effektivt trekker deg inn i den stilige og kule atmosfæren.
Man kan enkelt hvorfor dette var filmen som virkelig fikk Ryan Gosling inn i rampelyset. Og gjennom en uforutsigbar handling, stilig regi, fabelaktig lyssetting, og kul musikk har blitt en klassiker i seg selv.
av Johan Hernes
2. La la land (2016) Regi av Damien Chazelle
Et tidløst og håpefullt Hollywood er bakteppet for idealistene Mia og Sebastian. Det er duket for romantikk i stor skala og på flere måter. De begge ønsker å ta plass i hver sin kunstneriske verden, og kanskje det er mulig å forene disse verdenene uten problemer?
En romantisk og monumental storfilm som denne ville ikke truffet et så bredt publikum hadde det ikke vært for svært dyktige hovedrolleinnehavere, dermed Ryan Gosling og Emma Stone. “Seb” er en litt frekk og freidig kar med store drømmer. Gosling tar med seg en leken og velkommen arroganse som overraskende utgjør en veldig menneskelig og lidenskapelig fyr som naturligvis ville falt for sin varme og entusiastiske motpart, Mia. Sammen har de en kjemi på lerretet som ikke er til å sammenlignes med på mange år. Regissør Damien Chazelle er svært åpenlys med hans innflytelser innen både jazz og gammel Hollywood, og han gjør disse inspirasjonene kjente for et nytt publikum.
La la land er alt man kunne ønsket seg i en original romantisk komedie, som det finnes svært lite av for tiden. Chazelle forener det nye og det gamle så sømløst og nostalgisk at det blir en lekeplass for skuespillertalentene Gosling og Stone. Det ser ut som de har kost seg masse med produksjonen, og da koser vi oss masse i kinosalen også. Jeg tror faktisk jeg kommer til å kose meg med denne filmen til evig tid.
1. Blade Runner 2049 (2017) Regi av Denis Villeneuve
Å skulle lage ein oppfølgjar til Ridley Scott sin klassikar frå 1982 er ikkje ei spesielt lita oppgåve. Regissør Denis Villeneuve takla denne utfordringa på godt tilfredsstillande vis, og for å fylle skoa til Harrison Ford, fekk han med seg vår mann Ryan Gosling på laget. Dette gjekk også ganske bra.
«2049» er satt 30 år etter originalen, og følgjer Officer K (Gosling). K er ein Replikant og ein Blade Runner som på eit oppdrag avdekkjer ein hemmelegheit som kan setje i gong store endringar i samfunnet, og som leiar han til å oppsøkje Rick Deckard (Harrison Ford).
Filmen er eit filosofisk prosjekt som stiller spørsmål ved kva det vil seie å vere menneskeleg, noko Gosling på eksemplarisk vis får fram i rolla si som K, og dermed spikrar 2049 til førsteplass på denne lista. Personleg er dette den første rolla eg tenkjer på når eg høyrer namnet Ryan Gosling, noko eg trur eg ikkje er aleine om. Bileta av han bada i neonlyset til framtidas Los Angeles er blitt såpass ikoniske at det nesten er ein sjølvfølge at det er denne rolla som tar førsteplassen vår.
Blade Runner 2049 stikk seg spesielt ut blant dei mange kjende rollene Gosling har hatt gjennom åra, og er med på å løfte Villeneuve sitt verk til høgda det held seg på.
