Seok Woo (Yoo Gong) har med seg datteren Soo-an (Soo-an Kim) på et tog på vei til Busan sånn at hun kan treffe moren sin. Rett før avgang så kommer det en syk kvinne stormende inn på toget, som etter kort tid blir helt rabiat og smitter alle hun tar en bit av, og vi får en spredning av denne sykdommen som vi vanligvis liker å kalle en zombie-apokalypse. Seok Woo og datteren må sammen med de andre karakterene overleve zombiene og nye utfordringer som dukker opp på hver stasjon mens toget kjører mot Busan, hvor det hører rykter om at zombieutbruddet er under kontroll.
Train to Busan høres kanskje på overflaten ut som en zombiefilm som alle andre zombiefilmer, der karakterene må flykte fra zombiene for å komme seg til en trygg havn gjennom truende eller overkommelige scenarioer. Men slik som i George Romeros Klassikere, Night of the Living Dead (1968), Dawn of the Dead (1978) og Day of the Dead (1985) tar den i bruk de avlukkede og klaustrofobiske settingen som en effekt, for å lage mer spennende scenarioer, i stedet for at de bare vandrer i evigheter fra plass til plass i hundrevis av dager som TV-serien The Walking Dead, uten at det er noe særlig spennende utenom dialogen mellom karakterene. Det er her Train to Busan presterer, den har I tillegg karakterer som man bryr seg om, og man heier på absolutt alle for overlevelse, og når noe går galt med en av dem føler man med dem som det hadde vert noen av dine nærmeste.
Zombiefilmer er en sjanger som de siste årene har startet å dabbe av og mistet interessen hos den vanlige kinogåer, og det kan virke merkelig at Sør-Korea ikke hoppet på toget når det for fem-seks år siden faktisk var populært og ikke en oppbrukt sjanger. Enten om man vil det eller ikke så er det et faktum at Sør-Korea har klart å gjøre noe unikt med Train to Busan og det kan godt hende at den revitaliserer sjangeren, eller kommer med spin-offs eller etterfølgere som tar samme utgangspunkt. Vi kommer kanskje til å se filmer som “Flight to Busan” og lignende i fremtiden, som jeg fullt og helt støtter.
Regissøren bak Train to Busan er Sang-ho Yeon og det er hans første spillefilm når han tidligere bare har jobbet med animasjonsfilmer, og han overbeviser meg fullt og helt om at han vet hva han holder på med. Zombier som løper er en ting alle har sett før med filmer som nyinnspillingen av Dawn of the Dead (2004) og 28 Days Later (2002), men Sang-ho Yeon har klart å lage en unik vri på zombiene som er visuelt kult å se på og mye mer truende, og når jeg sier unik vri, mener jeg det, zombiene beveger seg som om de var Regan fra The Exorcist. Filmen er også besatt av en engasjerende score.
Om du er skeptisk på om du tørr å se filmen på kino, så sier jeg bare dette, overkom den lille frykten. filmen jobber ikke med å skremme deg, og det er ikke hovedfokuset heller. Den tar deg på en tur gjennom hele følelsesspekteret og det er absolutt verdt å få med seg. Det eneste utenom popcornet du burde ta med deg er kanskje noen ørepropper. Lyden er så høy at besteforeldre over hele landet kommer til å klage på det, men det øker bare intensiteten.
Train To Busan (Busan Haeng) - Skrevet og regissert av Yeon Sang-ho, med; Gong Yoo, Kim Su-an og Jung Yu-mi. Lengde: 1 t 58 m. Nasjonalitet: Sør-Korea. Premiere 04.11.16.
