Transcendence – Regi: Wally Pfister – Alcon Entertainment / DMG Entertainment / Straight Up Films – 1 t. 59 min.
Dr. Will Caster (Johnny Depp) er verdens fremste forsker innenfor AI – kunstig intelligens. Hans livsprosjekt er å skape en datamaskin som ikke bare kan samle all menneskelig kunnskap fra historiens begynnelse, men som også kan lære, utvikle seg selvstendig, og ikke minst føle. Disse kontroversielle eksperimentene har gjort ham både berømt og fryktet, og et hovedmål for antiteknologi-ekstremister villige til å gjøre hva som helst for å stanse hans potensielt altødeleggende eksperiment. I forsøk på å stoppe Will, utløser de istedet Casters store drøm – ved å gjøre ham til deltager i sitt eget eksperiment.
Pfister gjør sin debut som regissør med Transcendence. Tidligere har han vært filmfotograf for mange storfilmer, bl.a. The Dark Knight (Nolan, 2008) og Inception (Nolan, 2010). Uansett om Pfister har overlatt kontrollen over filmfotoet i denne filmen til Jess Hall, er det fortsatt synlig at fotoet er preget av Pfisters stil. Filmen er flott å se på, i tillegg til å ha ypperlige visuelle effekter.
Konen til Caster, Evelyn, spilles av Rebecca Hall. Deres kjærlighet fremstilles veldig intens, men Depp og Hall klarer ikke å formidle disse følelsene tilstrekkelig. Hall gjør en sterkere rolle enn Depp, men samspillet og kjemien mellom dem svikter dessverre. Siden deres kjærlighet er motivasjonen for handlingen, blir resultatet en middelmådig kjærlighetshistorie som gjør at diverse beslutninger i filmen ikke virker troverdige.
Det som er spennende med Transcendence er at vi får en ”skurk” som er rimelig ny innenfor filmuniverset. Teknologi er blitt en stor del av vårt hverdagsliv, og det er naturlig at AI blir mer synlig også på lerretet. I filmen presenteres vi for en gruppe antiteknologi- ekstremister, som føler at mennesker er mer opptatt av å kommunisere med hverandre gjennom teknologi enn å faktisk prate med hverandre. Gruppen frykter at teknologi vil ”ta over verden”. Dessverre er filmen tvetydig i hva den faktisk ønsker å videreformidle. Er filmen er kritikk eller en hyllest til teknologi?
Transcendence går også i fellen som flere filmer gjør nå til dags. Den er rett og slett for lang. Klimakset på slutten tar for langt tid, og kunne med fordel vært en halvtime kortere. I tillegg blir det litt for urealistisk i siste del av filmen. Ja, jeg er klar over at det er sci-fi, men fordi handlingen er satt til en nærmere fremtid burde den opprettholde et snev av realisme.
Transcendence er en middelmådig film som stiller interessante spørsmål til teknologiens mysterier, men klarer ikke å holde interessen helt inn til målstreken.
